docPDF av Politiforum
download 
Şikayet Transkript
PDF av Politiforum
Se en «pakkis» s. 10-11 Voldsoffererstatning til politifolk Den nye lederrollen s. 20-21 s. 18-19 14.09.2007 LØSSALG KR 49,NR 9 JENTEJUBEL PÅ POLITIHØGSKOLEN 160 av de 432 studentene som begynte på PHS i høst, er jenter. Sju av de 27 med minoritetsbakgrunn er også jenter. Side 8-9 pf_01.indd 1 05.09.2007 15:27:55 Uhr www.volkswagen.no Favoritter legg til favoritter... luxurytravel.com spa.net sitincomfort.com relax.com behagelig.no volkswagen.no/passat Volkswagen Passat. Komfort du fort kan venne deg til. Du skal ikke sitte lenge i en Volkswagen Passat før du merker hvor gjennomtenkt alt er. 12-veis seteregulering sørger for optimal sittekomfort, alle instrumentene er plassert akkurat der du skulle ønske de var. Hele bilen er designet for å gi deg en best mulig kjøreopplevelse. Så er den også Norges mest solgte bil, en favoritt det er vanskelig å komme utenom. Volkswagen Passat stv får du fra veil. kr 278.420,-. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk variert kjøring 0,58 - 0,89 l/mil. CO2-utslipp 148 - 238 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. pf_02-03.indd 2 05.09.2007 13:13:55 Uhr innhold INNHOLD 20 | Den nye lederrollen 22 | Portrett: Finn Abrahamsen 28 | Etterlyst tilbake FASTE SIDER 32 | Stillingsannonser 38 | Innlegg og debatt 44 | Arne meinar 46 | Politijuss 14 Jobb lenger eller få lavere pensjon Pensjon har vært et hett tema i flere år. 47 | Folkestads hjørne 48 | Vår skjeve verden 49 | Utenlandsnytt 6 16 lykkes i årdal en ny våpenverden Justisminister Knut Storberget har utnevnt samarbeidet mellom lensmannskontoret og Årdal kommune til å være et fyrtårn til etterfølgelse. Politiets nye pistol høster bare godord, og snart starter opplæringen i Stavern. 26 48 årets hund reddet liv kuul transport Først reddet hunden en gutt fra å fryse i hjel, så ble han kåret til årets politihund. Deretter svarte Annfinn Storkås og hunden Brandfjellets Æro med å vinne NM i politihund Humorsidene demonsterer kuul transport av Dagros i en Opel Kadett. Vår trafikkyndige kommenterer faren for møøøteulykker. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_02-03.indd 3 POLITIFORUM 3 07.09.2007 1:54:54 Uhr KOLOFON LEDER UTGIVER Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Ansettelse av politimestere ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 [email protected] JOURNALIST Thomas Berg Tel: 23 16 31 64 Mobil: 419 19 015 [email protected] Politidirektør Ingelin Killengreen arbeider med en innstilling til justisministeren over hvem hun ønsker som landets 13 nye politimestere. Overfor Politiforum har hun ikke ønsket å tilkjennegi om hun er fornøyd med søkerlisten og om hun kommer til å lyse ut enkelte av stillingene på nytt. Og hun har heller ikke ønsket å svare på når innstillingen vil være klar. MARKEDSKONSULENT Trond Erik de Flon Tel: 23 16 31 66 Mobil: 976 64 567 [email protected] BIDRAGSYTER Stig Kolstad [email protected] ÅRSABONNEMENT for Politiforum kr 490,Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling INTERNETTSIDE www.politiforum.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 10 | 2007 sendes på mail til redaksjonen innen 01.10.07 Det er på tide å stille spørsmålet – hva er det som er galt når så samfunnsviktige, interessante og godt lønte stillinger ikke er mer attraktive? Tidligere var det en vis storhet over en politimesterstilling. Stillingens autoritet var merkbar, og politimesteren var betydningsfull i mange hensender. Dette er i ferd med å svinne hen. ADRESSEFORANDRINGER [email protected] DESIGN, PRODUKSJON upstruct berlin oslo TRYKK Aktietrykkeriet REDAKSJON AVSLUTTET 06.09.07 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse TIPS TIL INNHOLD [email protected] 98. ÅRGANG Forside: Jentejubel Foto: Svein Erik Haugan ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk P Organet som har medlemmer fra presseor og fra allmennheten, behandler klager mo i presseetiske spørsmål (trykt presse, radi pf_04-05.indd 4 S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, N Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 POLITIFORUM Epost: [email protected] 4 I forrige utgave satte jeg et kritisk fokus på hvem som kunne søke. Nå er den offentlige søkerlisten kjent, og det er tydelig at politidirektøren har en solid utfordring. Til politimesterstillingen i Nordmøre var det kun èn søker. I Helgeland, Midtre Hålogaland og Østfold to søkere. I Nord-Trøndelag og et så tungt distrikt som Rogaland kun tre. En årsak er politidirektørens ønske om å snevre inn de som søker til å kun komme fra den interne politifamilien, de som har utviklet sine lederegenskaper hos POD’s egen «politimester-skole». En lederutvikling som går parallelt med Politihøgskolens lederopplæring, og på siden av den sivile lederutdanningen som gjennomføres over alt ellers i samfunnet. Altså, alle politisjefene skal lære det samme og ha den samme bakgrunn. Forskjellighet og evne til å tenke kritisk er ikke ønskede egenskaper. En annen årsak kan være politidirektørens delvis etablerte praksis med å foreta 2. gangs utlysing av politimesterstillingene tiltross for at det er kvalifiserte søkere på søkerlisten. En slik fremgangsmåte vil jeg tro skremmer kandidater fra å søke hvis de ikke på forhånd har fått en telefon ÅREMÅL MÅ HA ET FORMÅL Politireformen innførte åremål for politimesterstillingene. Hensikten skulle være å sørge for en viss fornyelse, og løse dårlig fungerende politimestere fra stillingen. I utlysingsteksten er det lagt vekt på organisasjonsforståelse, personalbehandling og samarbeid med andre aktører. Jeg regner med at politidirektøren tar ad notam ordførere som hver for seg ber en politimester trekke seg. Og jeg regner med at politidirektøren tar ad notam store interne konflikter hvor samarbeidet med organisasjonene ikke fungerer. Vi står nå foran en lengre periode hvor det vil være for få politiutdannede til å besette alle ledige politistillinger. Politiet trenger å fremstå som en attraktiv arbeidsplass slik at gode politiansatte ikke går over i annen virksomhet. Og politiet må samtidig legger forholdene til rette slik at flest mulig står i jobben utover minimumsgrensen for å gå av med pensjon. De nye politimestrene må ha forståelse for hva god personalpolitikk er. De som har demonstrert at samarbeidet med de ansattes organisasjoner eller stedlige ordfører ikke fungerer bør ikke få fornyet tillit. 06.09.2007 23:15:41 Uhr pf_04-05.indd 5 06.09.2007 23:16:01 Uhr artikkel Samhandling Lykkes i Årdal Justisminister Knut Storberget har utnevnt samarbeidet mellom lensmannskontoret og Årdal kommune til å være et fyrtårn til etterfølgelse for resten av landets kommuner og politienheter. 5000 etterforskere. Jeg har 5000 etterforskere i bygda når noe alvorlig skjer, sier lensmanns Kristen Olav Grøttebø ved Årdal lensmannskontor. Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt – Jeg er glad i lensmann Kristen Olav Grøttebø, og jeg er glad i hans ansatte på lensmannskontoret sa SV politiker Siv Enerstevedt under et justispolitisk møte som Politiets Fellesforbund arrangerte i Årdal 30. august. SV politikeren var den som på mange måter oppsummerte inntrykket vi ble sittende igjen med. En engasjert lensmann Grøttebø og politibetjent Knut Arne Klingenberg hadde fortalt justisministeren, en rekke ordførere og lensmenn om hvordan politiet og kommunen samarbeidet på et bredt plan gjennom å tenke trygghet. AP ordfører Arild Ingar Lægreid forsterket det nære og gode samarbeidet gjennom gjennom organisasjonen Årdal Tenk Tryggleik (ÅTT). Politiforum har tidligere i år beskrevet prosjektet som setter trygghet og trivsel i sentrum for et bredt anlagt samarbeid mellom kommunale og statlige myndigheter. Her er 6 POLITIFORUM pf_06-07.indd 6 også det private næringsliv og frivillige organisasjoner er med. 5000 etterforskere Da debattleder Knut Henning Grepstad spurte lensmann Grøttebø om det ikke kunne bli vel mye forebygging på lensmannskontoret, og om ikke det gikk på bekostning av politiets mer skarpe gjøremål var Grøttebø krystall klar tilbake. – De som stiller slike spørsmål har ikke skjønt hva dette dreier seg om. Når vi fra lensmannskontoret bruker så mye tid på å samarbeide med vårt lokale miljø, gjør det at jeg har hele bygda med som etterforskere når noe alvorlig skjer. 5000 etterforskere som hjelper oss til å finne svar på hva som har skjedd, burde være svar godt nok, sa Grøttebø bestemt, og kikket oss i salen rett i øynene uten å vike.. Dette er han trygg på. I en forsvinningssak som preget Årdalssamfunnet i sommer, samlet Årdølene inn 830.000 kroner til å finansiere letingen. En million fra storberget Innholdet og resultatet av det 18 år lange prosjektet Årdal Tenk Tryggleik imponerte justisminister Knut Storberget. Regjeringens Soria-Moria erklæring inneholder en lovnad om en tilbakeføringsgaranti for innsatte som soner. Det gode samarbeidet i Årdal har gjort at Kriminalomsorgen nå får en million kroner til å starte opp et prosjekt for å hindre det store tilbakefallet for de som er inne til fengselssoning. Assisterende regiondirektør Leif Waage i Kriminalomsorg region vest vil nå lyse ut en stilling som skal jobbe mer konkret med å hjelpe innsatte med å ta valg som gjør at tilbakefallet blir mindre. Samtidig benyttet Storberget anledningen til å gi honnør til Politiets Fellesforbund (PF) som har støttet hans satsing på kriminalomsorgen. – Det viser PF’s evne og vilje til å tenke helhetlig, og det har gjort det lettere for meg å få igjennom S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:17:06 Uhr Samhandling En milliard. PF leder Arne Johannessen forteller justisminister Knut Storberget at 2009 budsjettet bør inneholde en kriminalitetsforebyggende milliard. Lykkes. Politibetjent Knut Arne Klingenberg kan vise til at antall straffesaker har falt fra nær 360 til 190 i tiden 1996 til 2006 etter knallhardt og bevisst samarbeid lokalt. den omfattende satsingen på å få ned soningskøene, sa Storberget. Målet om å ha avviklet soningskøen innen 2009 har rykket nærmere med Storbergets satsing. Sogn og Fjordane. Han inviterte Arne Johannessen og Knut Storberget til KS senere i høst for å markedsføre dette med politiråd for alle fylkets ordførere og rådmenn i fylket. POLITIRÅD PÅ FYLKESNIVÅ Det er nå to år siden PF leder Arne Johannessen lanserte ideen om politiråd – ideen som ble omfavnet at et flertall på Stortinget, og som nå er under full etablering i mange av landets kommuner. Nå vil Johannessen ta skrittet fullt ut og etablere et forpliktende samarbeid på det kriminalpolitiske feltet til å også gjelde på fylkesnivå. – Jeg ønsker å etablere et prøveprosjekt i Sogn og Fjordane hvor argumentet er det samme for å etablere politiråd på kommunalt nivå. Politiet kan ikke gjøre jobben med å forhindre kriminalitet alene. Det er kun når samarbeider rundt utnyttelse av felles ressurser vi kan gjøre det, sa Johannessen. Nede fra salen var responsen udelt positiv. – Vi er nødt til å ta denne utfordringen på alvor, sa fylkesvaraordfører Tor Bremer (Ap) – Vi har ikke råd til å fortsette å la være å drive med et bredt forebyggene samarbeid, sa ordføreren i Lærdal, Knut Åretun, som også er KS leder i Ber om ordføreropprør Johannessen tok kraftig til motmele mot de stadig større vaktregionene i politiet. – Vi må ha lokalpolitiet tilstede i bygdene, de stadig større vaktregionene er stikk i strid mot det som innbyggerne ønsker. Skal innbyggernes ønsker om å beholde et nærpoliti bli tatt til følge, må vi rett og slett få et ordføreropprør. Betydningen av å ha en lokalt politi som en motor og sentral drivkraft i det viktige forebyggende arbeidet har vi fått demonstrert her i Årdal. Her har de greid å få innprentet at det er lokalsamfunnet som er problemeieren, sa Johannessen engasjer. liard». Det vil ikke være noen stor sum sett i forhold til hva samfunnet samlet sett får tilbake for en slik investering, sa Johannessen. Storberget: startet Politisatsingen Justisministeren høster anerkjennelse for at hans uttalte satsing på soningskøene har båret frukter. Politiet stiller man nå spørsmålet om når satsingen på dem vil starte. – Satsingen startet den 24. august. Da økte vi opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter. Regjeringen har i tillegg funnet friske penger til DNA satsingen, nytt nødnett innebærer en satsing på 3,7 milliarder, vi har finansiert et ekstraordinært innkjøp av vernevester, og politiet får nå nye pistoler, sier Storberget. Han har følgende oppskrift på å hjelpe bemanningssituasjonen. Vil ha kriminalitets milliard – Jeg vet at mesteparten av budsjettet for 2008 er lagt. Men mitt håp er at Regjeringen legger frem et 2009 budsjett hvor vi får en økning på budsjettet med en milliard. Vi har tidligere hatt «eldremilliarden» – nå er tiden inne for å få en «kriminalitetsforebyggende mil- • Flere ressurser • Opptaket på Politihøgskolen må økes • Politiet må få en bemanningsplan S E P T E M B E R 0 9| 2 0 0 7 pf_06-07.indd 7 har POLITIFORUM 7 06.09.2007 23:17:36 Uhr kronikk phs bodø Jentejubel Vi tok en prat med fire nye, kvinnelige studenter ved PHS avd. Bodø og lurte på hvordan det gikk på skolen så langt. Vi spurte også om hvordan de trodde kvinner i politiet ble sett på ute blant publikum, samt hvorfor de valgte denne yrkesretningen, og til slutt hva de kunne tenke seg å jobbe med etter skoleperioden. Tekst | Terje Bustad Foto | Svein Erik Haugan 8 pf_8-9.indd 8 POLITIFORUM S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 06.09.2007 23:18:27 Uhr Linn Siri Leine (21) Levanger Mari Holte Fløttum (22) Soknedal i Midtre Gauldal Inez Patricie Kronberg (20) Oslo Stephanie Maria Dela Cruz Cheung (21) Gol Linn Siri trives godt foreløpig, men har litt hjemlengsel til tider. Hun ser ikke på det som negativt å være i et mannsdominert miljø. - Det er enklere å jobbe med menn enn med kvinner og jeg er av den oppfatning at det ikke det blir sett negativt på om man er kvinne i politiet lenger. Linn Siri søkte PHS fordi hun synes det virker utfordrende og spennende å være politi. Ingen dager virker å være like. Også er det stilig med uniformen da, sier hun. –Jeg er glad for å komme inn ved avdelingen i Bodø, fordi jeg har hørt mye bra om studentmiljøet, også har jeg en del slekt i området. Linn Siri kunne tenkt seg å jobbe med narkotika og ungdom etter hvert, men først etter noen år ute i gata med ordenstjeneste. - Jeg trives veldig godt, og det er over all forventing å gå på skolen, sier Mari. Hun er veldig glad for å ha fått plass ved skolen. - Vi er blitt tatt godt imot og får god oppfølging. Mari søkte PHS fordi politihverdagen virker å være en ulik hverdag og det virker som et meget utfordrende yrke. Mari har ikke tenkt så mye på kvinnesituasjonen i politiet, men sier at det er nok bra det kommer til kvinner i politiet. - Vi skal jo speile befolkningen. Men jeg tror nok ikke jenter får så mye respekt som guttene ved første øyekast, men vi har andre sterke sider å kompensere dette med. Mari kunne godt tenkt seg å jobbe med forebyggende polititjeneste blant ungdom når hun er ferdig. - Jeg synes det virker veldig bra her i Bodø og trives godt foreløpig. Inez søkte PHS i Bodø fordi hun hadde hørt at studentmiljøet er bedre enn i Oslo og at oppfølgingen man får i Bodø er kjempebra. - Jeg ønsker å bli politi fordi at i dette yrket kan man komme hjem å føle at man har gjort noe meningsfylt for andre. Det å komme seg ut blant folk og at man får en variert hverdag er viktig for meg, sier Inez. Inez ser positivt på å være kvinne i politiet. - Gutter er nok fysisk sterkere, men jenter tenker annerledes for å kompensere dette. Vi kan for eksempel være bedre på det å kommunisere i stressede situasjoner. Inez er fasinert av hundetjeneste, men er veldig åpen for å drive med det meste i politiet. - Jeg synes det virker veldig greit å gå skole her i Bodø. Mye fordi samholdet synes å være kjempebra. Det er færre folk å forholde seg til her ved skolen enn for eksempel i Oslo, men hadde jeg fått plass i Oslo hadde jeg også tatt denne fordi jeg er motivert for å gå på PHS uansett by. Stephanie søkte politihøgskolen fordi hun liker å ha en aktiv hverdag og det virker som politiyrket er det, sier hun. - Det virker som politiet trenger jenter ettersom at det er såpass mannsdominert. Jeg tror også at folk er mindre aggressive mot jenter enn mot menn i uniform. Stephanie stiller seg åpen til hva hun vil gjøre etter skolen og må få mer informasjon om hva de forskjellige fagfeltene kan tilby før hun tar et endelig valg. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_8-9.indd 9 POLITIFORUM 9 06.09.2007 23:18:51 Uhr nyhet minoriteter Se, en «pakkis» som (ikke) e Norsk-pakistaner. Svært mange er overrasket over at det finnes utlendinger i politiet, erfarer politibetjent Adnan Naeem, som opplevde at Oslo tingrett talte med to tunger i samme sak. Da politibetjent Adnan Naeem (29) dro fram politibeviset sitt, trodde ikke moren og datteren at «pakkisen» kunne være politi, og slo og sparket ham og skrek rasistiske skjellsord. Tekst og foto | Stig Kolstad 10 POLITIFORUM pf_10-11.indd 10 I saken mot moren sa retten at Adnan opptrådte lovlig og korrekt på sin fritid, men da det samme forholdet ble vurdert mot datteren, kom flertallet i retten til det stikk motsatte. – Etter det jeg har vært gjennom, mener jeg bestemt at svært mange etniske nordmenn ikke er klar for minoriteter i politiet. Mange mennesker som i det siste har snakket varmt mot rasisme, aner ikke hva de snakker om, sier Adnan Naeem til Politiforum. frifunnet og dømt Den pakistansk-ættede politimannen er fornærmet i to tingsrettsdommer i Oslo, men hvor forholdet var det samme. Han ble utsatt for grov rasisme, forulemping og vold av mor (55) og datter (25) i oktober i fjor. Moren ble dømt for politivold, legemsfornærmelse og forulemping av Naeem, mens datteren (25) ble frifunnet for politivold og legemsfornærmelse, til tross for at hun både slo, sparket og dyttet ham etter at han hadde legitimert seg som politi. S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:19:30 Uhr ) er politimann! Stup fulle skapte mor og datter et voldsomt leven på Grønland i Oslo i oktober i fjor. Uheldigvis var Adnan Naeem (29) på samme sted, i permisjon fra politiet, for å kjøpe kake og feire at han nettopp var blitt far. Han sto parkert foran en annen bil, og ble oppmerksom på levenet i baksetet på denne. To kvinner hadde plutselig bare hadde satt seg inn i baksetet på bilen. Føreren og passasjeren, som hadde utenlandsk bakgrunn, kom bort til Adnan og spurte om hjelp til å fjerne kvinnene. Adnan spurte kvinnene høflig om de kunne gå ut av bilen. «Hvem faen er du, din jævla pakkis?», ropte moren. Adnan tok da frem tjenestebeviset. Den 25 år gamle datteren så riktignok «papirgreia», men nektet å tro han var politimann. Moren kalte det et «lekeskilt» og sammen ropte de ord som «B-gjenghore», «pakkishore» og «jævla pakkis». – Jeg synes det er rart at mennesker med fordommer mot utlendinger er på Grønland. Grønland er ikke rette stedet da, kommenterer norsk-pakistaneren tørt. voldsbruk Han valgte å bortvise kvinnene fra stedet. Da fikk han flere dytt av datteren. For sikkerhets skyld tok han fram håndjernene han hadde i bilen, og la disse i baklomma. Kvinnene gikk et stykke bort, men kom tilbake mot ham. Da han nok en gang ble dyttet, tok han frem tjenestebeviset igjen, og det ble et basketak. Da han la datteren ned, kom moren og slo ham i hodet slik at han falt over datteren. Før han fikk reist seg, ble han tildelt tre slag i hodet av datteren. Hun ble påført håndjern og politibetjenten fikk nå bistand av to vitner. Sammen førte de kvinnen inn i nærmeste restaurant i påvente av politibistand. Der inne klarte kvinnen å sparke politimannen i ryggen - mens hun var iført håndjern. (ikke) politimann Oslo tingrett har behandlet politivoldssaken i to separate rettssaker - og taler med to tunger: «Da Naeem dro frem politiskiltet og legitimerte seg som politimann, måtte tiltalte skjønne at han var politimann» (i dommen mot moren). «Rettens flertall er heller ikke overbevist om at tiltalte forsto at han var politimann» (i dommen mot datteren). «Rettens flertall (meddommerne) finner det tvilsomt om fornærmede i den konkrete situasjonen hadde tilstrekkelig grunnlag for å opptre som politimann […] I den situasjonen måtte han regne med å møte motstand, herunder også risikere ukvemsord», hevdet dommerne. – Dette er jo noe stort tull! Verken jeg eller andre tjenestemenn skal regne med rasistiske uttrykk eller å bli møtt med vold, men at folk følger sin pålagte lydighetsplikt overfor politiet, sier Adnan sterkt forundret over påstanden i dommen. Men lekdommerne i dommen mot datteren sier mer: «Det er flertallets oppfatning at fornærmede benyttet seg av sin status som politimann, fordi han som privatperson fikk tilslengt odiøse og rasistiske skjellsord mot seg. […] Etter flertallets mening gikk han uansett for langt i sine handlinger. […] Fornærmede har dessuten selv forklart i retten at han overfor tiltalte ikke presenterte seg som politimann. Dette gjorde han overfor tiltaltes mor». – Den ene lekdommeren spurte meg: «Følte du ekstra behov for å hjelpe de to utenlandske guttene fordi du selv er det?» forteller Adnan. Han hadde aldri trodd han skulle få så uprofesjonelle spørsmål i en rettssak. overrasket Politibetjenten jobber til daglig ved ordensavdelingen på Grønland politistasjon. Hver tredje innbygger i politikretsen er innvandrer. Daglig, i en by som nå har 20 prosent av sin befolkning med opprinnelse utenfor Norge, møter han likevel folk som er overrasket over at en utlending jobber i førstelinjetjenesten. – Hadde jeg vært hvit, hadde denne saken endt helt annerledes, er Adnan Naeem overbevist om i dag. Tabber I dommen mot datteren kritiserte tingretten Oslo politidistrikt for å ha gitt kvinnen forelegg for overtredelse av §§326 og 350 fordi disse forholdene inntraff i samme sak som politivolden. Mor og datter ble innbrakt til politihuset etter opptrinnet, og datteren ble ilagt et forelegg på 5000 kroner. Politiets reaksjon ble betegnet som «oppsiktsvekkende liten». Men Politiforum kan avdekke at både jurist og tingrett begikk feil. Forelegget fikk kvinnen fordi hun også var ufin mot politikvinnen som innbrakte henne. Forelegget hadde ingen ting med Adnan å gjøre! Dermed skulle juristen aldri trukket tiltalen, og tingretten ei heller kritisert politiet… – Saken skal ankes, ifølge juristen. Fagdommer uenig Fagdommeren i saken mot datteren var helt uenig med de to lekdommerne sine. Dommeren mener Adnan Naeem opptrådte korrekt i forhold til hvilket tidspunkt han valgte å legitimere seg som politimann. Idet han ble slått, var han i ferd med å utføre en lovlig tjenestehandling. Det var heller ingen tvil om at kvinnen begikk vold for å forhindre pågripelse, mener fagdommeren, som altså tapte avstemningen mot sine ufaglærte meddommere. Mer politivold Dommen moren fikk for vold, trakassering og legemsfornærmelse mot Adnan, var ikke det eneste alvorlige hun ble dømt for. Hun ble også dømt for vold, legemsfornærmelse og trakassering av en politikvinne som kom for å pågripe henne etter at hun kræsjet i fylla og stakk av. Under inkvirering kalte hun politikvinnen «ei maktsyk politifitte». 55-åringen fikk en samledom på 75 dagers fengsel, 45 000 kr i bot og førerkortet inndratt i tre år. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_10-11.indd 11 POLITIFORUM 11 06.09.2007 23:20:01 Uhr Panasonic anbefaler Windows Vista® Business KLAR FOR UTFORDRING! Panasonic Toughbook CF-19 kan man stole på når eller fukt trenger inn i maskinen. Med en Panasonic andre datamaskiner har måttet gi tapt. Den unike Toughbook reduseres kostnadene ved pc-proble- CF-19 klarer miljøer man ikke trodde var mulige. matikk til et minimum. Takket være Intel ® Sertifisert i henhold til MIL-STD 810F og IP 54 for Centrino® Duo processor technology er batteriti- å motstå støt, vann, og støv. Arbeider helt uten den inntil hele 8 timer for krevende bruk i mobilt viftekjøling, noe som garanterer at verken skitt miljø. Ytterligere informasjon www.toughbook.eu eller tel: 67 91 78 00 Centrino, Centrino Logo, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Core, Intel Inside and Intel Inside Logo are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries. pf_12-13.indd 12 06.09.2007 23:29:20 Uhr politiressurser Rett opp skjevhetene nå! Styrk Rogaland. Ordfører Leif Johan Sevland reagerte på at justiskomiteens Thomas Breen foreslo å finne en annen fordelingsnøkkel enn Fürst & Høverstad-modellen. – Nå har vi ventet lenge nok på økte politiressurser i Rogaland, sa ordføreren engasjert. Ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland (H) var klokkeklar i sitt budskap til regjeringspartiene: Vi har vært tro mot fordelingsmodellen til politiet og ventet på økningen til Rogaland politidistrikt. Nå må pengene komme! Tekst og foto | Torleiv Tengs-Pedersen Utspillet kom under en debatt om nærpolitiet og politiråd i Stavanger 3.september. Thomas Breen (Ap) fra Justiskomiteen, hadde antydet at fordelingsmodellen (Fürst & Høverstad-modellen, red. anm.) burde endres eller revideres. Ordfører Sevland fikk støtte fra forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. – PF fordeler, sammen med POD, pengene til politidistriktene. Det har over tid vært en skjevfordeling i norsk politi, hvor Rogaland er et av 8-9 politidistrikt som har kommet dårlig ut. Ujevnhetene må rettes opp med ekstra tilførte midler, før modellen revideres mente, Johannessen. Høyreleder Erna Solberg erkjente at de ikke hadde vært klar over skjevhetene da hun satt i regjering. Nå støttet hun argumentet for at skjevhetene måtte utjevnes. Legg ned lensmannskontorene Lokallagsleder i PF, Arild Sandstøl, hadde i forkant av debatten foreslått i lokalpressen å legge ned lensmannskontorene. Senterpartiets ordførerkandidat i Stavanger, Bjarne Kvadsheim, mente dette var et godt taktisk utspill for å få mer penger til politidistriktet. Flere av debattdeltakerne var åpne for å legge ned lensmannskontorer, hvis det var basert på en politifaglig vurdering. Fremskrittspartiets varaordfører i Sandnes, Pål Morten Borgli, mente at det ikke var viktig hvor det var politibygg og hva som stod på døren, men at politiet var ute og gjorde jobben. Thomas Breen sa at det ikke var et taktisk utspill å legge ned lensmannskontorer, men at det snart kunne bli en realitet. Breen lovet at statsbudsjettet for 2008 skulle rette opp i skjevfordelingen. for strategi og langsiktige mål, samt et underordnet nivå for det praktiske arbeidet i hverdagen. Ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland, mente at det måtte tilpasses lokale forhold. – Det må være forskjell på politiråd på Utsira og i Oslo, sa han. Politiråd – hva er det? Det var bred politisk enighet i panelet om at politiråd var veien å gå for å forebygge kriminalitet i lokalsamfunnet. Men det virket noe uklart for politikerne hvordan dette skulle brukes i praktisk arbeid. Arne Johannessen mente at politirådet burde operere på to nivå: Et overordnet nivå Fant tonen.Høyreleder Erna Solberg og justiskomiteens Thomas Breen (Ap) var enige med Arne Johannessen i PF om at politiet må styrkes. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_12-13.indd 13 POLITIFORUM 13 06.09.2007 23:30:28 Uhr fag Pensjon Jobb lenger eller få lavere pensjon Særaldersgrensen. – En vanskelig faglig- og politisk nøtt, mener sjefsøkonom Erik Orskaug. Politipensjonist Sten Karlsen er en av de som har dratt nytte av særaldersgrensene etter et langt politiliv som operativ politimann på gata helt til han ble pensjonist. Pensjon har vært et hett tema i flere år. Det er derimot viktig å være klar over at Stortinget så langt bare har gjort vedtak om endringer i folketrygdens alderspensjon. For offentlig ansatte som har offentlige tjenestepensjoner i for eksempel Statens pensjonskasse er ingen ting avgjort. Erik Orskaug, Sjefsøkonomi i Unio Det samme gjelder AFP, særaldersgrenser og uføreordningene. Reformene som Stortinget har sluttet seg til i forbindelse med alderspensjonen i folketrygden legger derimot politiske føringer på de forhand lingene som skal føres om endringer i de offentlige tjenestepensjonene. Bakgrunnen for reformene i folketrygden er den kraftige økningen i pensjonskost nadene de neste tiårene. Hver enkelt 14 POLITIFORUM pf_14-15.indd 14 lønnstaker vil ha større opptjening i folketrygden, vi blir flere eldre og hver enkelt lever lenger. Levealderjustering og indeksering Et bredt flertall på Stortinget har nå slut tet seg til regjeringens forslag om at pen sjonistene må dekke en del av regninga selv. Den enkelte vil få valget mellom å jobbe lenger eller å få redusert pensjon, såkalt levealderjustering. For hvert år vi lever lenger kan vi velge å jobbe 8 måne der lenger eller få et kutt i pensjonen på 5 prosent. Øker levealderen slik SSB anslår vil de som går av med pensjon i 2050 måtte jobbe til de er over 70 år for å unngå levealderjustering (delingstall) og kutt i pensjonen. Går du av ved 67 år i 2050 kuttes pensjonen med hele 23 prosent. I tillegg skal de løpende pensjonsut betalingene justeres noe lavere enn lønnsveksten. Ser vi bort fra de siste årene hvor trygdeoppgjøret har fulgt lønnsveksten har dette vært normalen de fleste år. Grovt regnet vil kjøpekraft sutviklingen for en alderspensjonist bli det halve av gjennomsnittet for de yrkesaktive, men ikke langt unna hva som er normalt for eldre arbeidstakere. Pensjonsforlik på Stortinget Regjeringspartiene AP, SV og Sp kom 21. mars 2007 til enighet med Høyre, Venstre og KrF om ny opptjeningsmodell for fol ketrygden. De viktigste elementene i den nye alderspensjonen i folketrygden er: • En allårsregel erstatter besteårsregelen og 40 års opptjening • Pensjonsopptjeningen i det enkelte år blir 1,35 prosent av inntekt • Nivået på minstepensjonen blir som i dag • Taket for opptjening blir 7,1G (474.365 kr) • Mulighet for å ta ut tidligpensjon fra 62 år mot full avkorting • Mulighet til å kombinere hel eller delvis pensjon med arbeid uten avkor ting i pensjon • Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5G i inntil seks år per barn • Pensjonsopptjening for verneplikt på minst 6 måneder Ut over dette blir de viktige innspar ingsforslagene om levealderjustering og indeksering innført. Unios krav om pensjonsopptjening for studier ble ikke innfridd. S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:31:35 Uhr pensjon De spørsmål som gjenstår etter pensjonsforliket i mai er først og fremst ny AFP-modell, tilpasning av tjenestepensjonsordningene til ny folketrygd, vurdering av særaldersgrensene i privat og offentlig sektor og ny uføretrygd. Påslagsmodell for AFP Regjeringen vil endre AFP-ordningen til en påslagsmodell eller en ren tilleggspensjon som alle med rett til AFP skal få. Påslaget kommer på toppen av den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden som gjør det mulig å gå av ved 62 år. Regjeringens forslag legger til grunn at alle skal få AFP-påslag, også de som står lenger enn 67 år. Med like mye penger i AFP-potten tilsier enkel logikk da at alle i gjennomsnitt vil få det halve i forhold til i dag som om lag halvparten tar ut AFP. Hovedspørsmålet er mao om påslagmodellen blir god nok for 62- og 63-åringene. AFP skal forhandles mellom partene og myndighetene. Unios leder Anders Folkestad sitter sammen med de andre hovedorganisasjonenes ledere i et utvalg som skal se på hvordan AFP i privat sektor kan tilpasses den nye alderspensjonen i folketrygden. Arbeidet skal avsluttes ved nyttår, men de siste rundene ventes ikke å komme i mål før i oppgjøret til våren. Jeg ser ikke bort i fra at vi får et AFP-oppgjør i privat sektor hvor regjeringen må legge noen kroner på bordet i tolvte time. Tilpasningen av AFP i privat sektor vil ha føringer på AFP i offentlig sektor, selv om vi her selvfølgelig skal forhandle på fritt grunnlag. Det er ikke gitt at AFP i offentlig sektor avklares i 2008-oppgjøret. Vi må her se AFP og ny tilpasset offentlig tjenestepensjon under ett. Ikke minst er det viktig at dagens AFP i offentlig sektor i praksis gjør det mulig å gå av på (full) tjenestepensjon fra 65 år. I pensjonsavtalen mellom AP, Sp, Høyre, V og KrF fra mai 2005 sies det at «Særaldersgrensene i privat og offentlig sektor må vurderes». Det er alt som sies. Senere er det etablert kontakt mellom arbeidstakerorganisasjonene i staten og staten som arbeidsgiver om spørsmålet, og FAD har satt i gang et kartleggingsarbeid. Unios utgangspunkt for en vurdering og et videre arbeid med departementet på dette området er at nåværende system med særaldersgrenser skal videreføres, den enkelte stillings aldersgrense skal bl.a. bestemmes etter kriteriene «belastning» og «forsvarlig utføring av tjenesten». Sammen med LO, YS og Akademikerne har Unio presisert dette i et brev til administrasjonsminister Heidi Grande Røys av 20. juni 2007. Denne felles skriftlige henvendelsen var nødvendig fordi departementet har gitt uttrykk for at «arbeidets art og risiko, og ikke en bestemt alder, skal avgjøre behovet for en tidligpensjonering». Særaldersgrensene vil bli en vanskelig faglig- og politisk nøtt. Arbeidstakersiden vil beholde dagens ordninger med mindre justeringer. Det er bl.a. viktig at ordningene ikke spenner bein for en fornuftig seniorpolitikk. «Plikt og rett» vil derfor stå sentralt i debatten. Fra arbeidsgiversiden og regjeringshold vil det være fokus på både kostnadene ved ordningene og selve innretningen. Enkelte har gått så langt som å foreslå å konvertere økonomien i hele ordningen til en påslagsmodell som alle med rett til en særaldersgrense kan ta ut når de vil. Jo seinere du går av, jo høyere pensjon. Svakhetene ved en slik modell er den samme som svakhetene ved regjeringens forslag til påslagsmodell for AFP, de som av ulike grunner må gå tidlig må selv betale for dette gjennom lavere pensjon. heng. Kanskje blir det nedsatt et (offentlig) utvalg over nyttår. Det som ligger i kortene så langt er at de offentlige tjenestepensjonene skal omfattes av levealderjustering og ny indeksering (se egen sak). Videre har regjeringen og et bredt flertall på Stortinget sagt at tjenestepensjonen skal tilsvare to tredeler av sluttlønn. Levealderjustering av offentlige tjenestepensjonsordninger er det samme som å reise en debatt om kravet til 30 års opptjening eller størrelsen på de ansattes egenandel, 2-prosenten. Så langt har arbeidsgiverne tatt regninga når levealderen har økt. Nå har arbeidsgiverne Stortingets ”velsignelse” til helt (eller delvis) å sende denne regninga til arbeidstakerne. Vi må jobbe lenger (økt opptjeningstid ut over dagens 30 år), betale mer enn 2 prosent egenandel eller godta redusert pensjon. Men for all del, forhandlingene har ikke startet, vi kommer ikke til å gi ved dørene. Politipensjonist Sten Karlsen er en av de som har dratt nytte av særaldersgrensene etter et langt politiliv som operativ politimann på gata helt til han ble pensjonist. Foto | Ole Martin Mortvedt Offentlig tjenestepensjon Særaldersgrensene En rekke yrkesgrupper i offentlig og privat sektor har lavere aldersgrense enn 67 år. Særaldersgrensen på 60 år for politiet kombinert med 85-årsregelen gjør det mulig for en som startet i politiet som 27-åring å gå av med full offentlig tjenestepensjon som 57-åring. Denne retten antas å ha en økonomisk verdi for de som tar den ut tilsvarende 10 pst av lønna i hele yrkeskarrieren. Arbeidet med å tilpasse de offentlige tjenestepensjonene til ny folketrygd har så vidt begynt. På KS-området og Spekterområdet er det nedsatt partssammensatte utvalg. I staten er det forberedende samtaler. Den endelig tilpasningen av de offentlige tjenestepensjonene til ny folketrygd skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor. I og med at pensjonsordningene i kommunal og statlig sektor er nesten identiske er det et behov for å se endringene i sammen- S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_14-15.indd 15 POLITIFORUM 15 06.09.2007 23:32:13 Uhr NYHET VÅPEN – En ny «våpenverden» Liggende. Med påmontert lykt øker treffsikkerheten og motstander kan forvirres i mørke. Bevæpnet politi. Slik vil farlige kriminelle bli møtt i fremtiden, politi med Heckler & Koch-pistol. De 200 første skuddene er avfyrt med politiets nye tjenestevåpen HK P30L. Pistolen høster bare godord, og snart starter opplæringen i Stavern. Tekst Stig Kolstad Foto Kai-Inge Schaathun Larsen Politiets data- og materielltjeneste overleverte nylig de 10 første pistolene fra Heckler & Koch til PHS i Stavern. All utdanning av instruktører skal foregå ved JKØ. Ett av våpnene er prøveskutt med 200 skudd, og det har ansvarlig for våpenutdanningen ved PHS, politiførstebetjent Kai-Inge Schaathun Larsen, gjort: – Dette blir en helt ny verden for politiet, lover han. 16 POLITIFORUM pf_16-17.indd 16 SLIK ER DEN TO UKERS OPPLÆRING Det er modellen P30L det operative mannskapet får. Politiforum har sjekket nettsider med våpenentusiaster i USA som alt nå skryter uhemmet av modellen. “The best”, skriver noen av de kravstore våpenfantastene. Det lover godt – også etter prøveskyting ved PHS i Stavern. – Våpenet har en veldig god presisjon og er hensiktsmessig ergonomisk, sier Larsen. Han gir den selvlysende innsatsen i for- og baksiktet et ekstra pluss. Det kan påregnes presise treff ved avfyring i mørke – i de tilfellene hvor det kommer på tale. Pistolen er tilpasset de fleste politihender, både små og store og venstrehendte. Det betyr utskiftbare skjefter og utløsermekanisme for magasinet på begge sider. Men mest nytt for det operative mannskapet er at pistolen leveres med lykt, modellen M3X. Pistolen har dessuten en utvendig hane, noe som under opplæring vil gi instruktørene mulighet for god evaluering av brukerne, sier pfb Kai-Inge Schaathun Larsen. Politidistrikt som skal utdanne instruktører må påregne en ukes fravær av disse. Instruktørene blir de samme som har gjennomført våpeninstruktørkurset ved PHS siden 2004. 120 tjenestemenn og – kvinner har gjennomført denne utdannelsen. Videreutdanningen kalles «Instruktør Spesialutdanning Pistol» og regnes som en videreutdanning for disse instruktørene. Operativt mannskap får også en ukes opplæring når tiden er inne. Ingen opplæring starter i Stavern før de forskjellige hylstre (taktiske og skjulte) og magasinholdere er kommet. PDMT har lovet at dette straks er på plass. Klassesett med flere pistoler ventes inn til Stavern i de kommende ukene. Instruktørmanualen er i anmarsj. Politiets nye våpenverden nærmer seg med stormskritt! S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:33:04 Uhr Tjenestevåpen. HK P30L heter pistolen som nå leveres. Red]nejjcppaj/)necn]iia]rp]ha ia``apJknogalkhepeapkcreh^ajuppa ]jha`jejcajpehp]ggabknpehhepaj ?pnh)EPOuopaio=Od]naj`napj]rjpehEj`e_kOuopaio =O*@appad]nrecfknpbkn^heaj`]pu`ahecanalrnp o]pojejcokin`akcdkra`lnk`qgpokianEj`e_k`ecep]ha kllp]goh»ojejcan* S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_16-17.indd 17 POLITIFORUM 17 06.09.2007 23:33:28 Uhr juss Voldsoffererstatning Politiet bør oftere søke om voldsoffererstatning Vold mot politiet. Et stadig tøffere arbeidsmiljø for politiansatte gjør at det nå blir mer fokus på hvilke erstatningsmuligheter politiansatte har når de blir utsatt for vold i jobben. Foto | Svein Erik Haugan Politifolk er for ydmyke og søker ikke om voldsoffererstatning ofte nok. Det mener lederen for Kontoret for voldsoffererstatning i Norge, Remi Strand. er mange politifolk som ikke er klar over at de kan søke om voldsoffererstatning. – Vi har ikke noe konkrete tall på hvor mange politifolk som får erstatning hos oss. Og grunnen til det er enkel. Vi skiller ikke mellom politifolk og «vanlige» personer, sier Remi Strand. Stikk i strid Tekst | Thomas Berg Ifølge direktør Remi Strand ligger antall politifolk som søker om voldsoffererstatning et sted mellom 10 og 20 hvert år. Han mener tallet burde og kunne vært langt høyere, og er overbevist om at det 18 POLITIFORUM pf_18-19.indd 18 Dette er stikk i strid med hva blant annet politimannen Odd Solheim i Fredrikstad tidligere har opplevd. Han fikk vite at han måtte tåle mer nettopp fordi han var politimann. – Jeg gjorde tjenesteplikten min. At jeg ble skadet, mener Fylkestrygdekontoret (i Østfold, Buskerud og Vestfold red.) er en del av gamet med å være politimann, uttalte Odd Solheim til Politiforum tidligere. Politiforum har tidligere skrevet om skaden Odd Solheim pådro seg da han reddet en person fra å ta sitt eget liv på cella. I situasjonen som oppsto fikk han en alvorlig skade og har i ettertid ikke kunne utført operativ tjeneste. I tillegg fikk han blankt avslag fra det lokale trygdekontoret og to ganger avslag fra Klage- og ankeenheten for fylkestrygdekontorene på sin søknad om å få skaden godkjent som yrkesskade. S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:33:54 Uhr Voldsoffererstatning – I vårt system er alle like. Uansett som du er politimann eller ikke, svarer Remi Strand kontant. Ifølge Strand ligger det heller ikke noe krav om at gjerningsmannen må være domfelt for å få innvilget voldsoffererstatning. Straffesaken må likevel være endelig avgjort, gjerne med en henleggelsesbeslutning. – Men politimannen- eller kvinnen må uten unødig opphold anmelde saken, begjære påtale selv, og kreve at erstatningskravet medtas i en eventuell straffesak mot gjerningsmannen, sier Stand. Skadet etter 1975 Ifølge Remi Strand kan du søke om voldsoffererstatning hvis du har blitt skadd ved en straffbar handling og kan svare ja på følgende spørsmål: Er du blitt overfalt, slått ned, voldtatt eller på annen måte utsatt for en straffbar handling som har preg av vold eller tvang, kan du ha rett til erstatning fra staten. Dersom voldsofferet dør, kan de etterlatte få erstatning. Det må være klart sannsynliggjort at det har skjedd en straffbar voldshandling. – Hva kan man få erstatning for? – Utgangspunktet er at du har krav på erstatning for det økonomiske tap du har hatt eller vil få på grunn av personskaden. I tillegg kan du ha krav på menerstatning for varig skade og oppreisningserstatning for tort og smerte. – Hva betyr det? – Arbeidsinntekt du taper eller utgifter som skaden har medført eller som vil påløpe, for eksempel utgifter til tannlege eller reiseutgifter forut for behandling, skader på klær og personlige bruksting, for eksempel briller eller klokke du hadde på deg. Du kan ikke få voldsoffererstatning for ting eller kontanter som blir stjålet fra deg. Voldsoffererstatningen er subsidiær. Får du tapet dekket fra andre kilder, f.eks. fordi det er en yrkesskade eller fordi ditt politidistrikt dekker utgifter til briller som blir ødelagt, o.l., så avkortes voldsoffererstatningen. Blir ikke skaden godkjent som yrkesskade kan du søke statlig voldsoffererstatning. – Hvem kan få erstatning? – Alle som er blitt skadet ved straffbar voldshandling i Norge etter 1. januar 1975 kan få erstatning etter ordningen med voldsoffererstatning. For dem som er skadet før 1. januar 1975 gjelder ikke denne ordningen. Dersom du er blitt skadet i utlandet kan du i noen tilfeller få erstatning. – Hvor mye kan du få i erstatning? – Du får ikke erstatning dersom tapet er mindre enn tusen kroner. Fra 1. juli 2001 ble høyeste erstatning økt til 20 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Per. 1. januar i år tilsvarer det 1 257 840 kroner. Ble du skadd pga. en straffbar handling foretatt før 1. juli 2001, er høyeste erstatning kr 200 000. For skader påført før 1. januar 1994 er maksimalbeløpet kr 150 000. For skader som er oppstått som følge av straffbare handlinger før 1. juli 2001 foreldes ikke kravet på erstatning fra staten. Dersom de øvrige vilkår er oppfylt, vil det være mulig for polititjenestemenn å søke erstatning i gamle saker. I praksis vil vilkårene normalt være oppfylt i disse gamle sakene dersom gjerningsmannen er domfelt for voldshandlingen. I Ot.prp. nr. 4 (2000-2001) kapittel 1 heter det: «Samfunnet har både et ansvar for å søke å sikre individet mot voldsovergrep og et ansvar for å bidra til å reparere skadene der overgrep har funnet sted. I tillegg til at voldsutøveren har et ansvar for sine handlinger, er det også et samfunnsansvar å hjelpe den som blir rammet av en voldsforbrytelse. Voldsutøveren har ofte dårlig betalingsevne og ikke sjelden forblir gjerningspersonen ukjent. Voldsofre vil bli hjulpet et stykke på vei gjennom generelle støtteordninger som f.eks. sykepenger fra arbeidsgiver, sosiale trygde- og støtteordninger og forsikringer. Ikke sjelden vil det imidlertid gjenstå et udekket tap. Det er her ordningen med voldsoffererstatning fra staten kommer inn». • Flere opplysninger får du på www.voldsoffererstatning.no, eller ved å kontakte Kontoret for voldsoffererstatning, tlf 78989500. Fakta kontoret for voldsoffererstatning • Kontoret for voldsoffererstatning ble opprettet i Vardø 1. september 2003 og er et statlig forvaltningsorgan. • Kontoret for voldsoffererstatning informerer om ordningen, innhenter opplysninger i konkrete saker og fatter vedtak på selvstendig grunnlag. • Kontoret for voldsoffererstatning overtok ansvaret for behandling av søknader om voldsoffererstatning fra fylkesmennene. Bakgrunnen for at oppgavene ble flyttet fra fylkesmennene til et nytt og sentralisert organ, var ønsket om å styrke rettssikkerheten for voldsofre, gjennom en mer ensartet praksis og kortere behandlingstid. Kan søke. Politiansatte er ikke klar over muligheten til å søke om voldsoffererstatning som følge av vold på jobben, sier Remi Strand ved Kontoret for voldsoffererstatning. Foto | Thomas Berg S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_18-19.indd 19 POLITIFORUM 19 06.09.2007 23:44:59 Uhr kronikk lederrollen Den nye lederrollen Hvilke krav skal vi stille til politiledere? spurte Politiets Fellesforbund (PF) da Norske Politiledere møttes tidligere i år. Nå duger det ikke med bare regelstyring lenger. Samarbeid, og vilje til å se kriminalpolitikk som en del av norsk samfunnspolitikk må være en del av politilederes fokus, mener lensmann Målfrid Høivik (PF). Tekst | Ole Martin Mortvedt Politiet er i en rivende utvikling. Gamle og innarbeidede måter å arbeide på blir avløst av større produksjonskrav, høyere hastighet og ny teknologi. Politiet er i ferd med å åpne seg mer mot samfunnet i form av samarbeid og politiråd. I tillegg ser vi at de politiske partiene har flyttet kriminalitetsbekjempelse høyere opp på agendaen. Når Stortinget besluttet å opprette politiråd, er det et synlig tegn på at landets politiske ledelse ser en stor verdi i å komme i tettere dialog med politiet for å bedre komme kriminaliteten til livs. Det under en erkjennelse av at kriminaliteten rører med viktige velferdsgoder som trygghet i hverdagen. – Lederrollen i politiet gir større utfordringer enn før med hensyn til samhandling, særlig i retning av kommuneadministrasjon. Oppgavene som venter er komplekse, og det forventes at politiledere er i stand til å etablere godt samarbeid med andre for å løse utfordringene. Nye samarbeidsaktører innen næringsliv, frivillige organisasjoner og diverse statlige institusjoner er gode å ha med på laget i kriminalitetsbekjempelse. Det er nå større kunnskapskrav til ledere, både når det gjelder faget ledelse, politifag og samfunnsforståelse, sier lensmann Målfrid Høivik i Norske Politiledere.Hun mener politiet mangler kultur for å være en premissleverandør i lokalpolitikken, – Vi politiledere må sette av ressurser til å møte media, og også selv komme med utspill for å sette lokal kriminalpo20 POLITIFORUM pf_20-21.indd 20 litikk på dagsorden. Da må vi bygge en kultur som gjør politiledere trygge i forhold til denne eksponeringen. Politiledere møter en mediahverdag som krever tilgjengelighet og gode ferdigheter i informasjonsformidling. Og vi ser mange i politiet som løser dette på en god måte, sier Høivik. Samhandling, god dialog med media og personalledere med nærhet til sine mannskaper krever fleksible arbeidstidsordninger for ledere. Fleksibel arbeidstid kan være en fordel, men også en belastning. Norske politiledere er nå i stor grad omfattet av nye arbeidstidsbestemmelser. Gjennom forhandlinger ønsker vi imidlertid å komme fram til en kompensasjonsordning som sikrer at politiledere utviser nødvendig fleksibilitet og er tilstrekkelig tilgjengelige. Dette er både politiet og publikum tjent med. - Vi politiledere må komme med utspill for å sette lokal kriminalpolitikk på dagsorden, sier lensmann Målfrid Høivik. Foto| Tonje Jokerud S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:46:13 Uhr PF Lensmennene strømmer til PF Siden mai 2005 har antall lensmenn som er medlem i PF økt med nærmere 30 prosent. Nå er det snart 150 lensmenn som medlemmer i PF. Nyvalgt leder av Norges lensmanns- og politilederlag (NLP) Geir Ove Heir har nå hastverk med å avklare NLP’s situasjon overfor PF mens han ennå har noen å forhandle på vegne av. Av | Ole Martin Mortvedt PF leder Arne Johannessen bekrefter at PF har en bevisst satsing på å fremstå som et godt alternativ til fagforening for politilederne. – Det gjør vi med et omfattende opplegg rundt samlinger og lederutdanning for våre ledermedlemmer. Samlingene fun- gerer som et lederforum hvor ledere fra forskjellige deler av landet kan møtes og utveksle erfaringer. Gode ideer til måter å utøve ledervervet på florerer, og også gode ideer til hvordan man kan påvirke egen avlønning, sier Johannessen. Han fremhever PF’s storsatsing på lederne faktisk gir kompetansepåfyll til krevende lederroller. – Vi tilbyr nettverket ingen andre har, sier Johannessen. Har du sett dette merket på en politibil? Vi er stolte av å levere løsninger som gir bedre sikkerhet og effektivitet hos Politet I det te det m kjøretøy e o posis ntert ut t er jonsr styr f appo o rterin r g. Patru l vises jens posis jon o i poli t g oper asjon idistrikte status ts ssent ral. I det te det m kjøretøy e o posis ntert ut t er j t Leve rt av : Locus AS • Sandefjord • Tlf. 33 48 42 00 • www.locus.no S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_20-21.indd 21 POLITIFORUM 21 06.09.2007 23:46:39 Uhr portrett finn abrahamsen 2222 PPOOLLIITTIIFFOORRUUMM SSEEPPTTEEMMBBEERR 009|2 8|2 0 0 7 pf_22-25.indd 22 06.09.2007 23:48:02 Uhr portrett «Det er dramatisk å slutte når du føler deg så ung» Navn: Finn Abrahamsen (58). Stilling: Politioverbetjent, voldsavsnittet, Oslo Aktuell som: Pensjonist fra 1. oktober. Begynner i «Etterlyst». Bakgrunn i politiet: Midlertidig konstabel i Møllergata 19, Politiskolen -73, Manglerud og Sentrum politistasjon, ett år i UP, Finn Abrahamsen innrømmer det: Å levere fra seg uniformen blir vemodig. Men med en fraværende seniorpolitikk i politiet, var valget enkelt da Viasat4 ringte og ville ha en krimekspert til «Etterlyst». personspaningen, grovt tyveri, krimvakta og økoavsnittet. Til slutt 13 år på voldsavsnittet, avbrutt av et opphold på Sentrum. Tekst og foto | Stig Kolstad Bildet i Karl Johans gate i sommeruniformen er trolig det aller siste av politioverbetjent Finn Abrahamsen blant publikum. Det ble tatt èn dag før han fratrådte stillingen som sjef for voldsavsnittet i Oslo-politiet, det mest profilerte avsnittet ved landets største politidistrikt. En profil som media har elsket og som Finn har trivdes i. Fra 1. oktober blir han i stedet å se på den nye tv-kanalen Viasat4. Politiforum møtte Finn på hans nest siste arbeidsdag. Like travel arbeidsdag som ellers, og kontoret like uryddig. Engasjementet er like stort rundt temaene seniorpolitikk, media og minoriteter. Seniorpolitikk Han skapte overskrifter da han etterlyste en mer aktiv seniorpolitikk i politietaten. Nå er plutselig seniorer blitt tema blant nettbloggere. Få andre politifolk kunne klart å få en utenforstående til å blogge om politiets manglende seniorpolitikk. Finn Abrahamsen mener politiledelsen bør kalle inn alle ansatte til samtale når de er 56 ½ år. Spørre seniorene hva de ønsker å drive med når de fyller 57. Se fremover – ikke bakover. Kanskje gi seniorene som vil slutte, permisjon med lønn et halvt år, i tilfelle de skulle angre seg. «Det er sprøtt å si at når du er 57 år, skal du bort» Selv ble Finn Abrahamsen 56 ½, 57 og 58 uten at noen i ledelsen la noen planer for hva de skulle bruke hans kompetanse til. Så da Viasat4 ringte og tilbød godt betalt engasjement, takket Finn ja. Han startet enmannsforetak og sa opp to år før han måtte slutte. Men Finn klager ikke: Han har følt seg privilegert i Oslo. Han har hatt en utfordrende lederstilling, hatt et utrolig innholdsrikt liv i politiet - men kunne sittet til han ble 60 og kanskje enda lenger. – Jeg var for eksempel ikke kjent med at man kunne søke å fortsette ut over fylte 60, sier Finn. Det sa Killengreen til avisene da også hun forsto at Oslos profilerte avsnittssjef plutselig forsvant. – Det er sprøtt å si at når du er 57 år, skal du bort. Politiet må lage seg et system som ivaretar seniorer på en bedre måte enn i dag. Det må være et system bygget på tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Blant seniorene vil det være veldig individuelle behov når de nærmer seg 57 år. Noen er kanskje slitne og preget av et langt politiliv, og ønsker å slutte. Andre, som meg, føler oss ikke gamle i det hele tatt. Jeg føler meg jo like ung innvendig nå som da jeg begynte i politiet, og kunne strengt tatt fortsatt mange år i etaten. Det er dramatisk å slutte når du føler deg så ung, sier han. Abrahamsen synes det er rart at jurister kan sitte til de er 67 år mens det ikke er tradisjon for å holde på politifolk lenger enn til de er 60. Juridikum gjør folk neppe friskere enn politifolk, mener han. Etter snart 37 år i politiet, vet Finn Abrahamsen hva han snakker om. Han har sett «seniorpolitikk» i praksis i mange år. Kolleger som fylte 57, måtte motvillig slutte. De tok i mot blomsterbukettene fra ledelsen og kastet dem umiddelbart i søppelkassa. Heiv kontornøklene rundt seg og marsjerte ut i kulden - i bitterhet. Bitre over å forlate en etat de hadde tilbrakt hele sitt yrkesaktive liv i - uten mulighet til å fortsette da 57-årsdagen opprant. – Jeg har sett kolleger rett og slett bli dyttet vekk når de fylte 50. I lengre tid gikk de rundt og var bekymret over fremtiden. Det er trist, sier Finn, og oppfordrer seniorer til å fortelle sine historier slik at noe blir gjort. Selv er han glad for alt han har fått vært med og utviklet i etaten - og fratrer ikke i bitterhet. media Siden 1994 har Finn Abrahamsen vært ofte å se i mediene. Det tilhører jobben som sjef for voldsavsnittet. Han takler unge, uerfarne journalister, krimjournalister så vel som direktesendinger i radio og tv. Han forklarer og forklarer. Det ringer i ett, og den avtroppende politioverbetjenten må hjelpe en ung nettjournalist med detaljene fra skytedramaet på Kalbakken. Hun lurer på hvordan tilstanden er til den hardest skadde. – Det går ikke så bra, det er ingen bedring, forklarer Finn. – Det går ikke så bra, det er ingen bedring? sier journalisten. – Nei, altså, heller verre, hjelper politioverbetjenten. Like tålmodig. Egentlig et hint om at dette neppe ville gå bra. To dager senere døde mannen. S E P T E M B E R 0 9|2 8|2 0 0 7 pf_22-25.indd 23 POLITIFORUM 23 06.09.2007 23:48:19 Uhr portrett finn abrahamsen rasisme Finn Abrahamsen på Karl Johans gate i uniform. Nå er det slutt. Hver dag ringer mellom 50 og 60 journalister for å få oppdatering. Men de har til gode å møte en politioverbetjent som ikke tar mobiltelefonen fordi han ikke vil. De gangene han ikke har tatt den, har han bare vært opptatt. Eller batteriet har vært flatt. Det må nemlig lades allerede rundt lunsjtider. All den store oppmerksomheten skyldes selvsagt at nasjonale medier har flest ansatte i Oslo, og en voldssak her får naturlig nok større oppmerksomhet enn om den skjer i grisgrendt strøk. Som avsnittssjef har Abrahamsen gått i bresjen for økt oppmerksomhet rundt satsing på psykiatri i Norge og barns rettigheter. Enkelte ganger har han blitt korrigert av ledelsen i Oslo-politiet og hatt mugne jurister på tråden. Når det er snakk om jus, så har juristene ønsket å ta seg av det. «Politi-politikk» er det som kjent ledelsen som skal ta seg av, men når det også med seg frierbrev. Dem er det blitt en del av, innrømmer Finn. – Jeg er glad frierbrevene er kommet hit til kontoret og ikke hjem. Slike brev har jeg ikke akkurat satt pris på, sier han, og bekrefter at det har vært varierte og dristige forslag i frierbrevene. Som er kommet fra kvinner på 40+. Men Finn har aldri besvart brevene og er godt gift fortsatt. Privat har han fått fred fordi hjemmenummeret ikke er offentlig. Men mobilen har jo ringt til alle døgnets tider. Journalister hater å sitere hverandre, og ringer derfor uansett selv om de får nøyaktig de samme kommentarene. – Når det er kommet telefoner til sentralbordet hvor de ansatte ikke visste hvem de skulle sette over til, er jeg ofte blitt kontaktet derfra. Da har jeg sagt «sett den over» og tatt det, sier han. Vel vitende om at det burde vel strengt tatt informasjonsenheten tatt seg av. «Jeg er glad frierbrevene er kommet hit til kontoret og ikke hjem» det har vært mangelvare, har Finn tatt saken. Til noe ergrelse internt, men til jubel eksternt. Så populær har Finn vært at han har mottatt kommunikasjonspris og «Årets Oslo-borger»-pris. Det kan bli lenge til en politimann mottar en kommunikasjonspris i dette landet. Men all oppmerksomhet har også en bakside. Kjendis som han er blitt, fører 24 POLITIFORUM pf_22-25.indd 24 – Har du skjemt bort journalistene slik at det blir vanskelig å ta over etter deg nå? – Nei, jeg tror ikke det. Grete (Metlid, journ.anm.) må være Grete, og si til journalistene at hun ikke er Finn. Hun må finne sin profil. Jeg har svart mye på henvendelser og dermed spart mye bryderi for andre. Høyrøstede advokater og andre forståsegpåere har i hele sommer skreket seg hese om rasisme i politiet. Dette har heller ikke gått Finn hus forbi. Han tror, som de fleste andre i etaten, at det heller ikke er rasister i politietaten, men at det sikkert er elementer som kunne veiet sine ord bedre. Heller ikke tror han det har et slikt omfang som enkelte vil ha det til. Selv har han vært en svoren støtte til minoriteter helt siden han tidlig på 1970-tallet tok dørvaktjobb på Oslos første homosted. Da var det straffbart å være homofil i Norge. I lang tid har han forsøkt å rekruttere etterforskere med utenlandsk minoritetsbakgrunn til voldsavsnittet. – Av de etterforskerne jeg har forsøkt å få hit, manglet de den treårige bakgrunnen. Men jeg håper avsnittet snart får en med minoritetsbakgrunn, sier Finn, vel vitende om at rasisme ville vært fullstendig umulig å sette i system i politiet. Folk vil bare ikke akseptere det i egne rekker, sier han bestemt. Men han har ledet etterforskningen av saker som vært rasistisk motivert. Den saken som gjorde politioverbetjenten sjokkert og skremt, var drapet på Benjamin Hermansen. Nynazister kjørte rundt på Holmlia for å finne en utlending de kunne plage, og den unge gutten ble et helt tilfeldig offer for galskapen. Men Finn glemmer heller ikke de groteske drapene hovedstaden har opplevd på homofile, bare fordi de var homofile. politiliv All oppmerksomhet rundt overbetjenten har også ført til at mange tror det er Finn som er sjef for volds- og sedelighetsavsnittet eller til og med politimester i Oslo. Det har han hørt mye. Men det er kanskje ikke så rart, all den tid folk ikke leser stillingstitler, selv om media som oftest skriver det riktig. Aftenposten skrev nylig at han fortsatt var «politioverkonstabel», men det begynner å bli noen år siden! – Når folk tror det er jeg som er politimester, føler jeg at jeg har gått for langt i jobben. Men jeg har gjort det jeg mener er best for arbeidet. Da jeg etterlyste satsing på psykiatri og barnevern, var det på grunn av erfaringer fra jobben. Hvordan skal politikere kunne fatte beslutninger uten å forhøre seg med dem som jobber med problemene til daglig? I dag kan jeg lese og høre mine egne ord gjengitt i beslutninger som er tatt. Det gleder meg veldig, sier han engasjert. Finns frustrasjoner har gitt resultater. S E P T E M B E R 0 8|2 0 0 7 06.09.2007 23:48:36 Uhr portrett Spennende Mobilmas. Nest siste dag på jobb. Journalister maser, men Finn er tålmodig. Folk hoppet i stolene da politioverbetjenten dro fram en diger kniv på beste sendetid på tv og fortalte at det var en slik som ble brukt under trikkedrapet. I dag ser han at metodikken er benyttet av andre, uten at spor eller bevis i sakene er ødelagt av den grunn. Han var ansatt i politiet i 30 år før ingen flere møter med beintøffe personer dypt viklet inn i organisert kriminalitet. Eller jo; helt slutt blir det ikke. Enkeltmannsforetaket hans skal etterforske saker, eksempelvis for forsikringsselskaper, men ingen av den type han nå forlater. En epoke er over. Mangel på seniorpo- «Når folk tror det er jeg som er politimester, føler jeg at jeg har gått for langt i jobben» avhørsmetodikken ble endret. På voldsavsnittet, som etterforsker ca 10 drap i året, innhentet de selv nye erfaringer fra andre land. Hektisk reisevirksomhet sammen med politiinspektør Gunnar Larsen førte til at avsnittet tilegnet seg ny kunnskap om avhørsteknikk fra Storbritannia. Det ble slutt på å starte avhøret med spørsmål og smelle bevisene på bordet som en velkomsthilsen til siktede. Den frie forklaring så endelig dagens lys. I årene Finn har arbeidet på avsnittet, har etterforskningsmetodene stadig utviklet seg. Videoavhør er ofte benyttet i saker hvor vitner eller andre har hatt opphold i andre land. litikk i politiet har fått nok et offer. Men i motsetning til andre tar Finn blomstene med seg hjem og leverer kontornøklene på en anstendig måte. Hvem påsto at det å jobbe på økonomiavsnittet ikke er spennende? For Finn Abrahamsen var de ti årene på avsnittet en viktig epoke i hans lange politiliv. Store bedragerisaker med voldsom medieinteresse preget hverdagen også da. Kreditkassesaken var «artig». Sigøynere hadde fått takstpapir på «diamanter» pålydende 146 millioner kroner på det som viste seg å være nærmest verdiløse glassperler. Sigøynerne ga banksjefen Mercedes og Rolex-klokke, fikk bankremisse i retur, dro til Norges Bank og hentet ut to ishockeybager stappfulle av millioner (18). Finn forteller: Sjefen kom inn på kontoret og sa: Denne saken må vi klare! – Få med`n Kjell Berge og gi oss fritt leide til å reise, sa jeg. Som sagt så gjort. Det ble mye reising i Tyskland for å finne ut av perler og diamanter. Mye av pengene ble borte, men det ble en rekke domfellelser i saken, som gikk i rettsapparatet i et halvt år. 20 000 treff Kanskje ikke så rart at mange tror Finn Abrahamsen er politimester i Oslo. Et søk på Google gir 19 900 artikler hvor han er sitert, inkludert medier i spansktalende land, Frankrike, Storbritannia, Sverige og Danmark. Politimester Anstein Gjengedal har til sammenligning medvirket i 871 artikler, og blitt navngitt med feil navn i norske medier hele 204 ganger. Google. Å google seg selv på siste arbeidsdag gir tusenvis av treff. Mange tror han er politimester i Oslo. uoppklart De fleste drap i hovedstaden er oppklart. De to nyeste drapene som ikke er det, skal tas opp i Etterlyst i høst, så Finn har ikke gitt opp håpet om å finne gjerningsmennene også i disse sakene. Tiden som sjef for avsnittet som etterforsker drap, drapsforsøk, grov vold, branner, trusler og utpressing, er over. Ingen flere mennesker i ytterste nød, S E P T E M B E R 0 8|2 0 0 7 pf_22-25.indd 25 POLITIFORUM 25 06.09.2007 23:48:59 Uhr hund åretshund Årets hund Først ble han kåret til årets politihund. Deretter svarte Annfinn Storkås og hunden Brandfjellets Æro med å vinne NM i politihund i patruljehundklassen. Tekst og foto | Thomas Berg – For meg er dette en gjev pris utenom det vanlige, sier Annfinn Storkås fra Telemark politidistrikt, som har holdt på med politihund siden 1993 og er instruktør for både patrulje og narkotikahunder. Storkås og hunden Brandfjellets Æro ble Nordiske mestere i år under et stevne i Uppsala i Sverige før sommeren. Ingen andre i politihundsammenheng har blitt både Nordisk mester, Norsk mester og blitt kåret som Årets hund innenfor samme kalenderår. Bakgrunnen for at duoen ble tildelt prisen årets politihund, var at de reddet en psykisk utviklingshemmet gutt fra å fryse i hjel en vinterdag i 2006. 26 POLITIFORUM pf_26-27.indd 26 En familie hadde vært på skitur. Gutten i familien hadde kommet bort fra familien etter at de kom tilbake etter en dagstur. Han var ikke kledd for å være ute i lang tid. Gradestokken krøp nedover mot minus åtte, samtidig som det var nordavind og mye snø ute. Forutsetningen var ikke de beste. – Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en lang skitur og hadde begynt å forberede meg til nattevakt. Plutselig ringte telefonen. Jeg fikk beskjed om at en gutt hadde kommet bort fra foreldrene sine. Jeg kom meg opp til stedet hvor gutten var savnet fra, og fikk på meg skiene, sier Annfinn Storkås. Han fortsetter: – Det var ikke noen spor å gå etter, så jeg slapp hunden løs. Etter en stund hørte jeg hunden bjeffe litt høyere oppe i åsen. Jeg prøvde å ta meg frem dit på ski, men på grunn av de store snømengdene måtte jeg ta av meg skiene og vasser i snø nesten opp til livet, sier Storkås. Da han kom frem til hunden, fant han en gutt liggende livløs i fosterstilling under en stein i snøen. – Jeg prøvde febrilsk å riste liv i gutten, men fikk ingen respons. Deretter kløp jeg han litt i lysken. Da våkner han sakte til liv, forklarer Annfinn Storkås. Gutten var trøtt og fryktelig kald. Han befant seg i et stadium hvor han hadde sluttet å skjelve og på vei inn den farlige søvnen. – Dette kunne gått fryktelig galt. Hadde jeg kommet 30 minutter senere, er jeg skråsikker på at han hadde vært omkommet. Heldigvis klarte vi å redde livet hans. Røde Kors kom raskt til stedet S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:49:45 Uhr åretshund etter at vi hadde funnet gutten, sier den nybakte norgesmesteren. – Hvor viktig mener du det er med hunder i politiet? – Dette viser at det er ekstremt viktig å ha hunder i døgnberedskap i sitt eget distrikt. Hadde ikke vi vært på plass denne vinterkvelden, ville livet til gutten gått tapt, svarer Storkås, som i ettertid har fått snakket ut med familien til gutten som ble borte. – De var selvsagt veldig fornøyd med innsatsen vår, smiler Annfinn Storkås, og legger til: – Selv om det stort å vinne mesterskap, kan intet måle seg med det å redde et menneskeliv. Saken ble behørig omtalt i lokalavisene og på NRK Telemark - i radioen og på tv. Reddet liv. Det er kvalitet over dette paret. Både i konkurranse og ute i felten gjør de en jobb det står respekt av. Annfinn Storkås sammen med Brandfjellets Æro fra Telemark politidistrikt blir lagt merke til. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_26-27.indd 27 POLITIFORUM 27 06.09.2007 23:50:29 Uhr nyhet på tv «Etterlyst» tilbake p Klare. Finn Abrahamsen tar av uniformen og blir Olav Rønneberg og Thor Arne Ulverakers kollega i redaksjonen i Etterlyst. Gled deg til krimprogrammet Etterlyst på Viasat4. Hver mandag vil tv-seerne hjelpe politiet med å løse krimgåter. Tekst og foto Stig Kolstad Uløste drap, større vinningssaker og viktige kriminalpolitiske temaer skal tas opp i 2007-utgaven av Etterlyst, nå på en av høstens nystartede tv-kanaler. tidistriktene som presenterer sine saker i programmene. – Uten politiets velvillige bistand hadde det ikke vært mulig å lage dette programmet, sier redaksjonssjef i Strix Televisjon, Olav Rønneberg, til Politiforum. Strix produserer programmet, noe de også har gjort på TV3 i Sverige siden 1990. Det er den nye tv-kanalen Viasat4, som eies av Modern Times Group, som skal sende Etterlyst i Norge hver mandag klokken 21.30. MTG eier også TV3 og P4. Studenter og politi Som tidligere er det avgangsstudenter fra PHS som skal ta i mot tips på telefon fra seerne. 10 studenter vil sitte i studio og ta i mot tipsene. De lagres på en server som kun politiet har tilgang til. Etter endt program tar politiet med seg en fil med tipsene og gir dem til de respektive poli- 28 POLITIFORUM pf_28-29.indd 28 Positivt politi Rønneberg gir honnør spesielt til Politidirektoratet og til Kripos, som har stilt seg positive til programmet. POD har gitt grønt lys til at politidistriktene kan benytte Etterlyst til hjelp i saker. En rekke politidistrikter har sagt seg villig til å presentere uløste saker. Oppstart er 17. september, og ny programleder er Kjetil Johnsen, tidligere journalist i Dagsrevyen. For den ivrige tv-seer er programmet Etterlyst kjent fra før. Hele tiden har Strix produsert programmet, først som ”Efterlyst” på svensk TV3, deretter på norsk TV3. Så kom «Øyenvitne» på TV2, hvor også politiet deltok og fikk verdifulle tips i saker hvor etterforskerne sto fast. Programmene har hatt høye seertall. – Vi ønsker også å presentere store temaer. Dette kan variere. Å presentere Beredskapstroppen, problemer rundt omskjæring samt lage noe om avhørsteknikk, kan være aktuelle temaer, sier Rønneberg. Dagferske hendelser vil også bli presentert. Det eneste kravet er å få tilgang til overvåkingsbilder. Uten bilder blir det dårlig tv! S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:51:08 Uhr e på ny tv-kanal Rekonstruksjon Som tidligere blir kriminalsakene rekonstruert for å hjelpe aktuelle vitner til å huske bedre av hva som skjedde. Selv skytingen på Kalbakken i Oslo kunne vært presentert dagen etter i Etterlyst, med bruk av bilder fra selve åstedet samt noe rekonstruksjon. – Nyhetsjournalister vil stille andre spørsmål enn politiet på et åsted. Vi er interessert i hviken gate en aktuell bil kjørte, i stedet for motiv og våpentyper, sier Rønneberg. Han lover bruk av grafikk som skal hjelpe til med å visualisere ugjerningene. Strix TV bruker for øvrig det samme kartselskapet som politiet (Geodata) for å visualisere detaljer fra et åsted. – Jo mer tid politiet gir oss, jo mer tid på skjermen vil de få, sier Rønneberg. Han er svært tilfreds med å få nylig pensjonerte Finn Abrahamsen med på laget, som krimekspert i studio og rådgiver for programmet. Abrahamsen deltar på skjermen fra 1. oktober, og blir programmets svar på Leif GW Persson på TV3 i Sverige. uløste drapssaker Det er ran med knivstikking på Rema 1000, Meta Øverli-drapet og Bråthendrapet i Oslo som vil være de første sakene tv-seerne får se. Fra Drammen får vi se overvåkingsvideoen fra en urmakerforretning som ble utsatt for ran. Og så er det bare å ringe om man vet noe: Det aktuelle nummeret vil bli 04275 PS: Efterlyst i Sverige har egen hjemmeside, www.efterlyst.tv3.se, hvor du blant annet kan se trafikkpolitiets egne videoer. Også Etterlyst får egen hjemmeside, opplyser Rønneberg. Bilder. Uten bilder blir det dårlig tv. Etterlyst vil vise mange overvåkings videoer, lover Olav Rønneberg. Løser hver 4. sak I Sverige har Efterlyst på TV3 ukentlig 500.000 seere og er det lengstlevende programmet på kommersiell tv. Hver fjerde sak som tas opp, blir løst. Programleder siden 1990 har vært Hasse Aro, som blant annet har mottatt prisen «Årets programleder» for sin innsats i Efterlyst. Rikspolisstyrelsen, tilsvarende POD, deltar ukentlig i programmet med to ansatte. I tillegg deltar professor Leif GW Persson som rådgiver. Persson lager også gjerningsmannsprofiler. Efterlyst produseres etter ide fra ”Crimewatch“ (BBC) og “Americas Most Wanted”. Hvor se Etterlyst? Etterlyst – på Viasat4 mandager kl. 21.30 Nå i september starter det nye bakkenettet, og det er slutt på analoge tv-signaler. Alle tv-eiere må enten ha kabel-tv, digital mottaker eller parabol fra nå av. Har du kabel-tv, har du tilgang til Viasat4. Har du kun tv-antenne i dag, må du kjøpe digital mottaker. RiksTV, den nye distributøren av digitale signaler, har Viasat4 i sin abonnementspakke kalt «Rikspakken». En digital mottaker koster 1500 kroner. Men da vil du kun få inn NRKkanalene gratis. Kjøper du «Rikspakken» fra RiksTV, får du utdelt en konvolutt med programkortet sammen med digitalboksen og dermed tilgang til Viasat4. Pakken koster 3200 kr i året, og kjøpes den sammen med digitalmottaker, får du mottakeren for 500 kroner. For dem som har ZTV, vil Viasat4 overta denne kanalen. Uenig om lønn Studentene i tredje trinn på PHS er ikke fornøyd med å jobbe gratis. – MTG går med milliardoverskudd, og vi er i dialog med Strix for å få til en betalingsordning. Det er mye arbeid, sier nestleder i PF-studentene, Henrik W. Holst. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_28-29.indd 29 POLITIFORUM 29 06.09.2007 23:51:30 Uhr FAGARTIKKEL LEDELSE Ville Hårek oppført seg slik hvis han hadde visst hvordan han påvirker innsats og pågangsmot hos sine menn? Krav og forventninger til en god leder Vi moderne mennesker vet hva som er rett og galt, og vi vet hva vi skal mene om fordommer og hvordan vi skal omgås hverandre. Men, det er ikke alltid like lett å få følelsene med på det som er rett etter fornuften og omvendt. Krav og forventninger endres i forhold til nye generasjoner medarbeidere, med høyere kompetanse og større endringsvillighet. I diskusjonen om hva som er god ledelse, eller i motsatt fall hva som er dårlig ledelse, er det like mange synsElisabeth Lund punkter som det er folk. Vi tok utgangsFoto | Ole Martin Mortvedt punkt i amerikanske, finske og svenske studier hvor medarbeiderens holdninger til sin leder er undersøkt. Også norske Hårek den Hardbalne gir uttrykk ledere har gitt svar på hva de opplevde at deres underordnede hadde av krav og for en del holdninger de færforventninger. (AFF’s lederundersøkelser reste av oss vil vedkjenne seg. 2002 og 2004). I Stortingsmelding nr 22 Hårek er en spaltet personlighet. og 42 (Politireform 2000 og Politiets rolle Egentlig er han snill og grei, og og oppgaver) og i overordnede personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten har masse følelser, men mil2002-2007 er det gitt sterke signaler om jøet krever av en viking at han politiske forventninger til krav om god skal være tøff og brutal. Hverledelse dagen er ikke så enkel for han, og innviklede teorier går på at leseren gjennom Hårek får utløp for holdninger og følelser som egentlig er forbudt. I de amerikanske, finske og svenske studiene har medarbeiderne gitt uttrykk for at de legger stor vekt på at en leder skal være god til å skape relasjoner hos medarbeiderne. Deretter skal en god leder være endringsorientert og oppgaveorienAv | Elisabeth Lund, forbundssekretær tert. I AFFs lederundersøkelser svarer Politiets Fellesforbund flertallet at de opplever at deres underordnede ønsker å bli inspirert, få faglig 30 POLITIFORUM pf_30-31.indd 30 veiledning, motta forskjellige former for personlig støtte, og at de skal kunne stole på at lederen står frem og tar ansvar. Stortingsmeldingene og overordnet personalpolitikk understreker behovet for ledere i etaten som har kompetanse i endrings- og veiledningsledelse, samt i verdibasert ledelse. Samsvarer dette med de krav og forventninger medarbeiderne stiller til en god leder i politiet? Det personlig samspillet mellom leder og medarbeider som vi kaller relasjonsorientert atferd er knyttet til blant annet det å ha en åpen og ærlig stil, skape tillit, vise at godt arbeid blir verdsatt, er rettferdig og stiller opp og stoler på sine underordnede. 80,8 prosent av de vi spurte var helt enig i at det var viktig at en leder skal være rettferdig i behandlingen av sine underordnede. Rettferdighet og omsorg gav også høy score i det åpne spørsmålet hvor respondentene skulle nevne de fem viktigste forventninger og krav til en god leder i prioritert rekkefølge. Storingsmeldingene trekker også frem verdibasert ledelse som et viktig ledelsesverktøy i etaten. ENDRINGSORIENTERT ATFERD Det å være fleksibel og villig til å revurdere sine synspunkter, å se muligheter fremfor problemer, å tilstrebe vekst og utvikling og oppmuntre til nytenkning betyr at det stilles krav om at en god leder har S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:52:05 Uhr en endringsorientert atferd. I stor grad er medarbeiderne i politiet helt enig i at dette er viktig. Den endringsorienterte atferden er vektlagt som mindre viktig enn den relasjonsorienterte atferden, men noe viktigere enn den oppgaveorienterte atferden. Regler og prinsipper mindre viktig Det å sette klare mål og instrukser, definere arbeidsmålene tydelig, følge regler og prinsipper og planlegge nøye er den dimensjonen som har lavest score i vår studie. Slik vi ser det kan det ha sammenheng med at politiets oppgaver er sammensatte og mangfoldige, noe som kan være en utfordring knyttet til det å benytte en mer styrende lederstil. Selv om det har fått lavest score, så er det vektlagt, og det samsvarer godt med det AFF-undersøkelsene antar, nemlig at instruksjon og direkte styring fremdeles er en del av det forventningsbildet ledere må forholde seg til. likelydende krav og forventninger til god ledelse de fleste steder i etaten. Utvikling av relasjonsorientert atferd hos ledere i politiet kan bidra til å skape de gode lederne medarbeiderne i politiet vil ha. Motivasjon hos medarbeiderne skapes i det personlige samspillet mellom leder og medarbeider, mao i den følelsesstyrte atferden ikke i det fornuftsbaserte atferden. En av respondentene i undersøkelsen ga følgende tilbakemelding «Når skal vi svare på hvordan det egentlig er, og ikke på hvordan det bør være» kan være en indikasjon på at vi har et stykke igjen å gå. Da kan vi kanskje lære litt av historien om Hårek, som egentlig er snill og grei, men som påvirkes av det han opplever i sitt miljø med krav og forventninger om å være tøff og brutal. Hadde Hårek hatt mer innsikt i hvordan hans væremåte påvirker innsats og pågangsmot hos de han møter på sin vei ville han trolig ikke oppført seg slik han gjør – eller hva? Studie ved LOU II Undersøkelsen er utført av fire studenter på LOU II 2006-2007. Det var Laila S. Aksnes Øystese, Roy Johnsen, Roar Isaksen og Elisabeth Lund. Problemstillingen var: hvilke krav og forventninger har uniformerte førstelinjemedarbeidere i politiet til en god leder. Vi ønsket også å finne ut om det var forskjeller mellom kvinner og menn i forhold til forventninger og krav. Og om det var forskjeller i svarene avhengig av utdanning, og om det var forskjeller i svarene fra ledere og medarbeidere. Vi valgte førstelinjemedarbeidere og deres nærmeste ledere ved Sentrum politistasjon i Oslo som respondenter. 114 personer ble spurt. Svarprosenten var 70,2 Er det forskjeller i forventningsbildet hos kvinner og menn? AFF har i sin undersøkelse funnet at 6 av 10 ledere mener det er forskjell i mannlige og kvinnelige medarbeideres forventninger til en leder. Den samme tendensen finner vi i vår undersøkelse. 73,7 prosent av kvinnene er helt enig i de relasjonsorienterte påstandene mot mennenes 55,1 prosent. Er det forskjeller i forventningsbildet leder/medarbeider og utdanning? Vi har ingen tydelige indikasjoner på at det er forskjeller i forventningsbildet om du er leder eller medarbeider eller om du har politiskole/politihøgskole og høyskoleutdanning 1-2 år eller 4 år. Det er variasjoner på enkeltspørsmål, men ikke så entydige at det er mulig å trekke noen entydige konklusjoner på dette spørsmålet. Førstelinjemedarbeideren og førstelinjelederen er altså i stor grad helt enig i at relasjonsorientert ledelse er god ledelse i politiet. Videre at kvinner legger større vekt på relasjoner ved utøvelse av ledelse enn det menn gjør. Imidlertid må det tas forbehold, undersøkelsen er kun basert på svarene fra medarbeidere og ledere ved ordensavdelingen ved en politistasjon i Oslo. Å trekke entydige konklusjoner ut fra vårt materiale vil dermed være umulig. Men det samsvaret vi har funnet med andre studier og undersøkelser kan være en indikasjon på at det kan være VI HAR LEDIGE STILLINGER VED VÅR OPERATIVE AVDELING Ved PST i Oslo (Den sentrale enhet) er det ledig flere vikariater som politibetjent 1 / 2 / 3. Kontakt oss gjerne på tlf. 23 30 50 00 for mer informasjon. Stillingsannonsen finner du på www.pst.politiet.no. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_30-31.indd 31 POLITIFORUM 31 06.09.2007 23:52:22 Uhr pf_32-33.indd 32 06.09.2007 23:54:50 Uhr Red]najha`eclh]oolh]cap* D]n`qhuoppehfk^^aia`koo; JC@CQ@WJCLQK?LLQIMLRMP Ã}(acraepiacaeph]j`h]jcp`ankllaikpjkn`***Ä ÅK½jjcehcleclÆ h_ircpnlw`crhclr + Reoanappanajlkoeper^apfajpoki anpehl]ojejco`ugpeckcd]narjaj pehharaejqap* Opehhejcajanha`ecia`qie``ah^]n pehpna`ahoa*B»nopai]jjpehi»hh] P]gkjp]gpia`koora`Ha^ao^u hajoi]jjogkjpkneGf»hhabfkn`* Dehoajbn] Hak(Aej]n(?]pdneja"Nep] Phb*634055,,, 6Xidg;dgYg^c\h[dgkVaic^c\6HZg^YV\ZcVkYZaZYZcYZaZkZgVcY³gZcZVk ^cc[dgYg^c\hi_ZcZhiZgi^aWVc`!ÒcVchd\[dgh^`g^c\#K^Zg^YV\(%VchViiZ bZY]dkZY`dcidge=VbVgd\`dcidg^@g^hi^VchVcY!<_³k^`d\Dhad#6Xidg Zgc^ccZ^ZcbZ\ZihiZg`kZ`hiZiiZgViHeVgZ7Vc`&<gjeeZc6Hcna^\ `_³eiZ.%VkV`h_ZcZ^hZah`VeZi#GZhiZgZcYZ&%Z^ZhVkHeVgZWVc`Zc H³g#HeVgZ7Vc`&<gjeeZcZgZihZah`Ve^HeVgZ7Vc`&"Vaa^VchZc!Zc WVc`Vaa^VchZhdbWZhigVk'(hZakhiZcY^\ZheVgZWVc`Zgd\ÒcVch" `dchZgcZiHeVgZ7Vc`&<gjeeZc#:iiZg^beaZbZciZg^c\VkYZcnZ Z^ZgWVc`ZcZbZYYViiZghZah`VeZgk^a6Xidgk²gZCdg\ZhaZYZcYZ aZkZgVcY³gVk^cc[dgYg^c\hi_ZcZhiZgi^acdgh`ZWVc`"d\ÒcVch^chi^ijh_dcZg bZYheZh^Va^hZg^c\^ccZc[dggZiiha^\^c`Vhhdd\gY\^kc^c\# Cdg\ZhaZYZcYZaZkZgVcY³gVk ^c`Vhhdi_ZcZhiZg^ccZcWVc`d\ÒcVchh³`Zg @JC9:@DCHJA:CI:G =VbVgd\<_³k^` C²gbZgZdeeanhc^c\Zgdbhi^aa^c\ZcZ[gYj]dhBZgXjg^JgkVak$HiZ[[Zc9ngZ=VchZc!iZaZ[dc.,**.%++#HZcYdhh ^[³ghiZdb\Vc\Zc`dgi[ViiZih³`cVYbZYdkZgh^`idkZgjiYVccZahZd\Zg[Vg^c\#6iiZhiZgd\k^icZbak^ak^ZkZcijZai WZdbhZcZgZ#6aaZ]ZckZcYZahZgWZ]VcYaZh`dcÒYZch^Zai!db³ch`Za^\d\hdkZg[dgkgdeeYgV\h\^kZg# H³`cVYbZg`ZibZYÆCD++#&,)-,"'),&ÇhZcYZhhcVgZhii^aBZgXjg^JgkVa!Z"edhi/dhad#cd5bZgXjg^jgkVa#Xdb# ;dg[jaahiZcY^\hi^aa^c\hjianhc^c\!hZ/lll#VXidg#cdZaaZglll#bZgXjg^jgkVa#cd lll#VXidg#cd pf_32-33.indd 33 06.09.2007 23:55:31 Uhr nyhet dna-saken Staten tar DNA Enige. Oppklaringsprosenten går ned, men vil øke når DNA kan tas på flere, tror både PF-leder Arne Johannessen og justisminister Knut Storberget. Staten skal både analysere DNA-prøver og betale regningen! Politiets budsjetter skal ikke belastes når det åpnes før økt bruk av DNA-testing, lover justisministeren. Tekst og foto Stig Kolstad Lovnadene fra Storberget betyr at PF har fått fullt gjennomslag for sitt krav om at kostnadene ved utvidelse av DNA-prøvetaking ikke skal belaste allerede anstrengte politibudsjetter. Det er nemlig det straffbare forholdet, ikke økonomien i det aktuelle politidistriktet, som skal avgjøre om vedkommende skal DNA-registreres, sier Storberget til Politiforum. 34 POLITIFORUM pf_34-35.indd 34 Utvidet bruk Økt oppklaring Utvidet bruk av DNA i kriminalitetsbekjempelsen er ett av kravene PF stiller i sitt kriminalpolitiske program for 20072009. Regjeringen er på banen og ser altså ut til å gi full tilslutning til kravet. Det betyr at også vinningskriminelle vil bli registrert i DNA-registeret. For å bli registrert i DNA-registeret, kreves minst seks måneders strafferamme for det begåtte lovbruddet. Forslaget ligger nå til behandling i Stortinget. – Analysekapasiteten må være et offentlig ansvar, og ikke settes ut til private, er både PF og Storberget enig om. Dermed må Rettsmedisinsk Institutt (RMI) påregne en kraftig økning i innsendte prøver fra politiet når lovendringen er vedtatt. Ikrafttredelse av DNA-revolusjonen vil bli bestemt når lovendringen er vedtatt i Stortinget. Når DNA-prøver i fremtiden kan tas på siktede i langt mindre straffbare forhold enn i dag, betyr dette flere oppklarte vinningsforbrytelser. I dag er oppklaringen skrekkelig dårlig i slike saker. Men for politiet blir det en stor utfordring å ha kapasitet nok til å rykke ut på flere åsteder for å sikre DNA, slik riksadvokaten påpeker i forrige Politiforum. I motsatt ende betyr det styrking av RMI som vil få inn langt mer materiale til registrering. I dag er det «jobb til alle» som har gått ut politi(høg)skole, og antall studenter øker kraftig på PHS: – 432 studenter begynte på PHS nå i høst, og vi satser på det samme antallet neste år, sier Storberget. Hvor mye DNA vil koste Staten i fremtiden, er ikke kjent. S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:56:49 Uhr A -regningen PF har makt Innføring av politiråd i Norge viser hvor mye makt PF har, sier justisminister Knut Storberget (AP). Staten tar kostnadene ved DNAregistreringen, sier justisminister Knut Storberget. Et tosifret antall kommuner har allerede innført politiråd, etter at PF fikk gjennomslag for innføring av et samarbeidsorgan mellom kommune- og politiledelse. For Storberget er politiråd en god ide, hvor politiet ansikt til ansikt med kommuneledelsen kan kommentere ideer fra kommunen samt komme med innspill til hvordan kommunen bør drive sin politikk. Ikke minst kan politiet komme med gode forslag til alkoholpolitiske saker, og har sikkert innspill til kommuner som foreslår å servere alkohol døgnet rundt. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_34-35.indd 35 POLITIFORUM 35 06.09.2007 23:57:21 Uhr kronikk Politireformen Effekter av Politi r Kronikken tar utgangspunkt i min masteroppgave i statsvitenskap som er en casestudie av det tverretatlige forebyggende samarbeidet mellom Sentrum politistasjon og Trondheim kommune rettet mot barn og ungdom. Jeg vil belyse noen interessante funn om utfordringer knyttet til uventede effekter av Politireform 2000. Tekst Anders Tømmerås Ungdomskriminalitet har de siste årene blitt en stadig større del av det offentlige nyhetsbildet. I Trondheim har blant annet Adresseavisen den siste tiden vist til episoder og hendelser hvor enkeltungdom og ungdomsgrupper har utøvd grov vold og annen form for kriminalitet. Politi- og lensmannsetaten fulgte på slutten av 1990-tallet opp mange av datidens utfordringer knyttet til den sterke veksten i ungdomskriminalitet, gjennom å vektlegge forebygging sterkt i Politireform 2000. Reformen skulle gjennom flere operative polititjenestemenn ute i gatene og kompetanseheving legge til rette for ny arbeidsmetodikk, samt øke politiets synlighet. Tanken var at dette ville øke muligheten til å ta tak i flere kriminelle forhold, samt at flere polititjenestemenn ute i gatene i seg selv ville ha en forebyggende effekt. Ved Sentrum politistasjon har reformen i realiteten hatt motsatt effekt. Rett etter sammenslåingen av tidligere Trondheim politidistrikt og Uttrøndelag politidistrikt var det 248 stillingshjemler ved Sentrum politistasjon. På grunn av økonomiske utfordringer ved Sør-Trøndelag politidistrikt har dette ført til at Sentrum politistasjon har kuttet antallet stillinger. I 2005 sank antallet ansatte til 212, det laveste siden gjennomføringen av reformen. Etter 2005 har Sør-Trøndelag politidistrikt derimot ansatt flere, og antallet polititjenestemenn ved Sentrum politistasjon er i dag 236. Likevel er en 36 POLITIFORUM pf_36-37.indd 36 Etter politireformen ble det færre operative tjenestemenn i Trondheim by. slik nedbemanning i seg selv det motsatte av målet med reformen, og vil vanskelig fremme forebyggende arbeid. Innen evalueringsforskningen er dette et eksempel på at implementering av reformer og tiltak kan ha uventede effekter og virkninger, og at de tiltakene som settes i verk for å nå et mål kan gi et helt andre resultater. For å øke antallet operative stillinger ble det i forkant av reformen utarbeidet en omdisponeringsplan ved hvert enkelt politidistrikt som skulle forespeile antall administrative stillinger som skulle omstilles til politioperativt arbeid. Den forventede effekten om at omstillingen skulle skje så fort som reformen la opp til, la seg vanskelig gjennomføre i praksis. I utgangspunktet kan det være «lett» å flytte en person hit og en annen person dit. Ved Sentrum politistasjon viste omstillingen at virkeligheten ofte er mer komplisert, og at den «teoretiske» omstillingen var en papirøvelse uten rot i virkeligheten. Det å redusere en person til et tall som kan flyttes rundt i en organisasjon kan være vanskelig på grunn av at «tallet» også er en person med en viss alder, utdanning, samt personens spesialkompetanse. Av de som tidligere arbeidet ved administrasjonen er det svært få som har havnet på divisjonen. Ettersom Sentrum politistasjon ikke fikk de ønskede effektene kan det tyde på at omstillingsplanen enten tok for hardt i, eller ikke tok høyde for personlige egenskaper ved personene som skulle omstilles. I tillegg viser nedgangen i antall ansatte at implementeringen også ble påvirket av den økonomiske situasjonen ved Sør-Trøndelag politidistrikt. For SørTrøndelag politidistrikt har reformen bundet store ressurser til samlokaliseringen av det nye politidistriktet i et nytt politihus i Trondheim, samt store investeringer til verneutstyr, datasystem og biler. Disse investeringene har gått S E P T E M B E R 09|2 0 0 7 06.09.2007 23:58:31 Uhr politireformen i reformen på bekostning av å ansette nye polititjenestemenn når personer har gått av med pensjon, noe som i tillegg til færre ansatte også har medført en gjennomsnittsalder på rundt 48 år (!). Den økonomiske situasjonen ser dermed ut til å være viktig faktor i implementeringen av politireformen ettersom den har redusert antallet stillinger, i tillegg til at den interne omstillingen forsterket dette ved at den ikke ga de ønskede gevinstene i operative stillinger. Resultatet er at det på mange måter ser ut til at Politireform 2000 i større grad har vanskeliggjort og vært et hinder, fremfor å fremme forebyggende arbeid ved Sentrum politistasjon. Færre ansatte generelt ved driftsenheten har også medført en nedgang i antallet stillinger ved forebyggende avdeling, fra 15 personer på det meste før reformen, til 7-8 i dag. Dette er mildt sagt et paradoks når målet var det motsatte. Når «verktøyet» i form av flere ansatte for forebyggende arbeid uteble, hvordan ble da resultatet? Flere av informantene gir uttrykk for at de synes politiet i Trondheim gjør en god jobb i det forebyggende arbeidet, mye på grunn av tettere samarbeid med kommunale aktører. I utgangspunktet skulle økte operative ressurser og kompetanseheving gi bedre forebyggende arbeid. Både Justisdepartementet og Politidirektoratet har oppfordret politidistriktene til å inngå tettere samarbeid med kommunene og lokale aktører, blant annet gjennom «Handlingsplan- sammen mot barne- og ungdomskriminalitet 2005-2008». Denne handlingsplanen er et samarbeidsprosjekt mellom fem departementer hvor målet blant annet er å bedre samordningen og koordinering en av det forebyggende arbeid og oppfølgingen av barn og ungdom med alvorlige adferdsproblemer lokalt i kommunene. Min hypotese er at ny arbeidsmetodikk og tettere samarbeid har blitt presset frem som et resultat av vanskeligere ressurssituasjon, og at samarbeidet med Trondheim kommune var helt nødvendig for få mer ut av ressursene ved Sentrum politistasjon. Politireform 2000 hadde som mål å få flere politioperative stillinger i politiet, som på ulike vis kunne bidra i det forebyggende arbeidet. Implementeringen av reformen ved Sør-Trøndelag politidistrikt har derimot resultert i færre ansatte ved Sentrum politistasjon. Samtidig har inngåelsen av tettere samarbeid med kommunale aktører ført til at lokale aktører som har fått større ansvar i det forebyggende arbeidet. Er du interessert i hele masteroppgaven, se www.politiforum.no /fagartikkel Anders Tømmerås, student NTNU E-post: [email protected] Foto | Privat `2%)3%%2`,%6% 0&RABATT >gjZ]kladdaf_2 3TORBY&OTBALLTURER&ERIETURER 3JEKKVkR)NTERNETTSIDEFORREISEMkLOG PRISERELLERSENDOSSEN%POSTMEDDINE NSKERRABATTPkVkREORDINREPRISER af^g8ljYn]df]llgmjk&fg Ld^2+/ *. 00 *. EYf%>j]0%). K]g_k2 ooo&ljYn]df]llgmjk&fg $EBILLIGSTETURENEGkRFRST¨ S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_36-37.indd 37 POLITIFORUM 37 06.09.2007 23:58:58 Uhr debatt engs d e n måinnleg KOMPETANSEFLUKT FRA POLITIET – POLITIET SVEKKES Uten at jeg for egen del har foretatt en nærmere undersøkelse av situasjonen i Hordaland politidistrikt, har jeg likevel fått et bestemt inntrykk av at arbeidsmarkedet har sett muligheten av å hente kvalifisert personell fra politiet til ulike yrkesgrupper. Etter at jeg har snakket med andre kollega i «politinorge» hører jeg at dette er trenden også i andre politidistrikt. Dette er for så vidt ikke noe nytt, men jeg har lagt merke til i den senere tid at det tilbys langt bedre lønnsvilkår i arbeidsmarkedet utenfor politiet i et felles arbeidsmarked og at omfanget av kompetanseflukt har økt. I tillegg er det nær fremtid mange politiutdannet personell som går av med pensjon, uten at utdanningskapasiteten økes nevneverdig. Dette kan medføre en strukturell risiko for at politiet svekkes ved at arbeidsmarkedet trekker til seg de best kvalifiserte medarbeiderne, noe som kan medvirke til å redusere politiets handlekraft, kapasitet og ikke minst kvalitet over tid. Dersom mine «antagelser» er korrekte - eller til dels korrekte - burde det være grunn til å innrette personalforvaltningen i politiet på en helt ny og utradisjonell måte. Som kjent har vi et stramt arbeidsmarked hvor ulike virkemidler tas i bruk for å trekke til seg personell i kon- kurranse med andre yrkesgrupper. Et av disse virkemidlene er lønn, arbeidsforhold, fleksibel arbeidstid, sosiale tilbud, velferdstilbud m.v. Ulike virkemidler og planverk/handlingsplaner m.v. er iverksatt i etaten for å «demme opp» for dette. Disse virkemidlene fremstår i «den gode hensikt», men har min mening ingen reell effekt og virker noe puslete. Jeg mener det er grunn til å reise spørsmålet om politiet som arbeidsplass og arbeidsgiver fremstår som attraktiv, og hvorledes politiet klarer seg i konkurrransen til å utdanne, utvikle og ikke minst beholde personell som kan takle fremtidens utfordringer i et felles arbeidsmarked ? Jeg viser forøvrig til Politiforum av 20.6.2007 med overskriften «Denne kompetansen vil ikke politiet ha.» Er det noen i POD/PF som har gjort seg tanker om dette? Hvordan vil Justisdepartementet og POD samhandle for å fremme politiet som en attraktiv arbeidsplass og arbeidsgiver i et felles arbeidsmarked ? Bjarte Sangolt, Fjell og Sund lensmannskontor Grader – distinksjoner – funksjoner I alle organisasjoner finnes det et hierarki som kan synliggjøres f.eks. i politiet og Forsvaret med grad og gradstegn. Som regel er det kun de som arbeider i disse systemene som skjønner hva denne symbolikken egentlig betyr. I politiet har vi nå rotet vårt gradssystem slik til at vi som er i etaten knapt skjønner systemet selv, i tillegg har nok publikum svært liten interesse av hvilke titler og skulderklaffer politiet har. PF-landsmøte 06 nedsatte en arbeidsgruppe som skulle vurdere etatens gradssystem og distinksjoner og evt. komme med et forslag til noe nytt. Jeg har lest et referat fra slutten av mai i år fra nevnte arbeidsgruppe og fikk da kaffen i halsen. Der fremmes det et foreløpig forslag bestående av 14 forskjellige distinksjoner, inkl. 2 nye grader – politiførsteadvoktat og politiførsteinspektør. I tillegg til de 14 kommer PHS-studentene og nasjonal ledelse med ass. politidirektør og politidirektør. Tilsammen 19 forskjellige distinksjoner! Til lederstillinger foreslås det 6 forskjellige grader!! + nasjonal ledelse. Lederstillingene har stjerner og slitekanter/klaffer med sølv/gull i sine distinksjoner, mens andre funksjoner har sølv i sine. Graden politioverbetjent kan i flg. forslaget være en spesialist eller generalist på høyt nivå, en lederstiling (uten noen forklaring i referatet) eller leder for seksjon/mindre driftsenhet. Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, og sendes på epost til: [email protected]. Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet ned eller refusert. Navn og telefonnummer må oppgis. Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. 38 POLITIFORUM pf_38-43.indd 38 Graden politiinspektør kan inneholde SKO politioverbetjent, politiinspektør (har pi påtalemyndighet skal den ha ekeløv som tilleggstegn), lensmann, politistasjonssjef. Mens en politiførsteinspektør kan egentlig være en politiinspektør, lensmann eller en politistasjonssjef. Ærede arbeidsgruppe, her var det lite kreativitet og lite nytt!! Utkastet forsterker mitt syn på at grader og distinksjoner i politiet egentlig burde bli avskaffet. Nevnte referat innholder forslag til et system som for publikum må fremstå som middelaldersk i tankegangen og som synes å være enda mer forvirrende som det vi har i dag. Jeg er selvfølgelig klar over at endring/ fjerning av SKO med særaldersgrenser er S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 06.09.2007 23:59:38 Uhr ansatt som saksbehandlere kan enkelt bli politiseniorrådgiver eller politirådgiver? Jeg håper sommeren har gjort godt slik at arbeidsgruppen til slutt leverer et produkt som tar inn over seg det gruppen selv skriver i nevnte referat: «I dagens system er det på flere nivå stillinger som har samme grad og gradstegn, men som er overordnet/underordnet i organisasjon. For eksempel politioverbetjenter med ledelse på forkjellige nivå eller spesialisert på bestemte fagområder. Dette undergraver hensikten med distinksjoneringen, og gjør det vanskelig å forstå hvem som er overordnet.» Arbeidsgruppens foreløpige forslag fra mai måned gjør et dårlig system enda dårligere. XXX komplisert, men hvorfor ikke være litt kreativ og nytenkende nå som det er overveiende sannsynlig at særaldersgrenser kommer opp som sak i forbindelse med neste hovedtariffavtaleperiode i 2008. Hvorfor er det så vanskelig å tenke seg at en etterforsker har tittel/grad politietterforsker, en spesialist blir politispesialist, en leder kalles gruppe- eller seksjonsleder eller driftsenhetsleder. En jurist blir påtalejurist, mens politibetjenten er den publikum treffer uniformert i gata. Alle politiinspektører eller med andre nåværende gradsbetingelser som er Er det andre lesere av Politiforum som har meninger om grad og distingsjonssystemet? Drammen, 3.8.07 Steinar H Flom, PF-medlem i Søndre Buskerud politidistrikt brannkorps er politi I Politiforum nr. 8 blir dette presentert som en sannhet – at brannkorpset i Stranda kommune for lengst har fått formell myndighet til å ta seg av trafikkoppgaver og andre politioppgaver. Dette skal, etter det som skrives, være på grunn av vaktregionene. Selv om det er et snev av sannhet i dette, så er det langt fra den hele sannhet. Jeg føler behov for å gi noen fakta, slik at denne feilinformasjon ikke blir stående. I 1997 la NGI fram et nasjonalt prosjekt om skred og skredfare på oppdrag fra Miljøverndepartementet m.fl. Geiranger i Stranda kommune var utvalgt som prøveområde. På denne bakgrunn startet lensmannen i Stranda og Norddal, etter anmodning fra politimesteren i Sunnmøre, et prosjekt med opplæring av lokale brannmannskaper, med det som mål å kunne takle en skredkatastrofe i tilfelle Geiranger var isolert grunnet skred/skredfare. Nytt treningsutstyr til stasjonen? Eller ønsker du utstyr hjemme? Ta kontakt med oss og få gode tilbud! til tt a b a r 10%e ansatte. all Tlf: 40 00 34 48 Sjekk ut vår nye hjemmeside! Problematikken med isolasjon ved snøskred/snøskredfare gjelder flere bygdelag i de to kommunene som utgjør lensmannsdistriktet. Prosjektet med opplæring ble derfor utvidet til også å omfatte brannmannskaper i Norddal kommune, i tillegg til Geiranger. Her kommer politimyndighet inn, begrenset politimyndighet. Utvalgte ledere i de nevnte lokale brannkorpsene er gitt begrenset politimyndighet, men bare når «øyeblikkelig politiinnsats kreves som følge av katastrofe/ulykke, etter stor fare for at slik kan skje.» En annen forutsetning, nedfelt i instruks, er at «- det aktuelle område er avstengt og isolert på grunn av ras». Det skal da utføres redningsinnsats og/eller evakuering, samt andre politigjøremål knyttet til dette. Begrenset politimyndighet gjelder inntil ordinært politi kommer til stedet. Dette er noe helt annet enn det gis inntrykk av i Politiforum, at brannkorpset i Stranda kommune er vant til å ta seg av politioppgaver i større grad enn andre steder. Brannkorpset blir ikke brukt som politi i trafikksammenheng, eller til å løse andre politioppgaver enn de som uttrykkelig henger sammen med redningsinnsats når et område er avstengt og isolert på grunn av ras/rasfare. Det er også feil når det i Politiforum hevdes at Brannlovens § 8 gir brannvesenet politimyndighet på et åsted inntil politiet ankommer. I Brann- og eksplosjonsvernloven § 12 gis lederen av brannvesenet (eller den som i lederens sted har innsatsledelsen) visse S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_38-43.indd 39 POLITIFORUM 39 06.09.2007 23:59:57 Uhr XXX debatt fullmakter på brann- eller ulykkessted. Han har skadesteds-ledelsen på et ulykkessted inntil den overtas av politiet, og han har ordensmyndighet inntil politiet kommer på stedet. Brannvesenet gis ikke politimyndighet etter denne loven. Avslutningsvis vil jeg si meg enig i den bekymring som kommer til uttrykk for politiets tilgjengelighet i stadig større vaktregioner. Den nye ATB gjør ikke situasjonen bedre – spesielt ikke i store vaktregioner med reservetjeneste og få tjenestemenn. Lokale politikere må få opp øynene Jens Arne Hessegjerde Lensmann i Stranda og Norddal POLITITJENESTEN SVEKKES - Hva vi tillitsvalgte føler I den senere tid har det vært mange negative saker hvor politiet får kritikk i media. Befolkningen i Øst Finnmark er ikke fornøyd med politiets manglende beredskap og tilstedeværelse. Alt for mange ganger har vi havnet på førstesiden i ulike aviser hvor befolkningen stiller spørsmål ved vår manglende beredskap. Begrep som «usynlig politi» har vært brukt. Bruken av tjenesteformen «reservetjeneste» har ikke slått positivt ut. Reservetjeneste betyr at politifolkene har hjemmevakt. Oppdragene skal først vurderes av Operasjonssentralen om hvorvidt politiet skal rykke ut eller ikke. Alvorlighetsgraden i meldingen fra publikum skal vurderes på telefon før politiet foretar en uttrykning eller ikke. Denne alvorlighetsgraden består oftest i spørsmål om det står om liv og helse. Som regel settes oppdraget på vent til politifolkene er tilbake på ordinært arbeid. Dette går ut over tilliten Vi tillitsvalgte er bekymret for situasjonen. All polititjeneste skal vurderes før politiet foretar utrykning for å hjelpe innbyggerne. Dette går så absolutt ut over tilliten vi har bygd opp over mange år gjennom døgnkontinuerlige tjeneste hvor politiet var tilgjengelig hele tiden. Slik som situasjonen er blitt kan vi i perioder risikere at hele Finnmark fylke kan være uten aktiv polititjeneste på kveld og nattestid. De eneste som svarer på publikums henvendelser er en operasjonsleder som sitter alene på vakt i Hammerfest og i Kirkenes. Mer usynlig Vi mener at det ikke skal det være forskjell på sikkerheten til innbyggerne om de bor i Finnmark eller i Østfold. Sørpå 40 POLITIFORUM pf_38-43.indd 40 Sikkerheten er i så måte viktig for alle parter. Nedbygging av polititjenesten kan så absolutt få alvorlige konsekvenser om noe alvorlig skjer. har innbyggerne flere døgnkontinuerlige politipatruljer til rådighet og kortere avstander. Vurderingen om politiet skal komme for å hjelpe i en opplevd nødsituasjon må være lik om du bor i byen Vadsø eller i Halden. Vi tillitsvalgte etterlyser fortgang av Politiråd i kommunene. Hensikten skal være å bedre samhandling mellom politiet og samfunnet. Dette vil være en viktig arena for å diskutere kriminalpolitikk på lokalt plan. Erfaringene har dessverre vært slik at politikere på kommunenivå oftest fokuserer på andre velferdsområder enn de kriminalpolitiske. Kriminalpolitikk er velferdspolitikk. Vi vet at kriminaliteten anslås å koste samfunnet ca. 100 milliarder pr. år. Det forteller alt om hvor viktig det i fremtiden er å ha fokus på kriminalpolitikk. Politikerne må ikke glemme at det koster å ha en god polititjeneste – den er overhodet ikke gratis. Tidligere hadde vi døgnkontinuerlig tjeneste i byene Vardø og Vadsø. I Kirkenes ble det innført reservetjeneste i mai måned dette år. Med andre ord, før hadde politiet vakt hele døgnet med mannskap som var disponible på kort varsel. Denne beredskapen er nå borte. En viktig faktor her vil være reaksjonstiden fra politiet får oppdraget til å være på plass. Hva er akseptabel reaksjonstid? Det er ikke slik at alle politifolkene bor i umiddelbar nærhet av politihusene som ligger i sentrum av tettsteder og byer. Men andre ord reaksjonstiden kan variere fra oppdrag til oppdrag og etter hvem som har reservetjeneste. Jeg er bekymret når vår ledelse ikke gir klare nok signaler til Politidirektoratet om at vi trenger mer penger og folk for å kunne opprettholde en god polititjeneste. Tvert imot går politimestrene andre veien – de ser heller på muligheten for å drive vår polititjeneste enda mer kostnadseffektivt og med muligheter for nye omorganiseringer. Denne utviklingen må ikke få fortsette. Tida er inne for å ta et oppgjør med en stadig svekkelse av polititjenesten. Økonomi er ikke viktigere enn trygghet og sikkerhet. Et av politireformens viktigste mål var at man skulle kutte i administrasjon for å få flere operative politifolk ut i gatene. Politikerne ønsket et mer synlig politi. Utviklingen – i hvert fall ute i distriktene har vært at vi er blitt mer og mer usynlig. Denne utviklingen kan overhodet ikke fortsette. Vi opplever at vi går BAKLENGS INN I FREMTIDEN. Politikerne snakker om nordområdesatsing, men det vi ser er det samme som har skjedd i helsesektoren – en nedbygging av polititjenesten. Vår ledelse jobber åpenbart uten bry seg om det som er viktigst – nemlig at folket i Finnmark trenger politiets tilstedeværelse. Økonomi er viktigere. Rolf-Arne Kurthi Lokallagsleder Politiets Fellesforbund Øst Finnmark Jeg håper både sentrale og lokale politikerne tar debatten. Et annet aspekt som er meget viktig i den tiden vi lever i er vårt forhold til våre naboland Russland og Finland. I dag har vi et stort innslag av russiske borgere som bor og jobber i vårt fylke. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 07.09.2007 0:00:08 Uhr En helg i høst, lørdag eller søndag etter nattevakt, husker ikke. Jeg våkna av at det ringte på døra. Idiot…! tenkte jeg. Jeg sover. Skjønn det!! Det skjønte han ikke, og ringte på igjen. Jæ… IDIOT, tenkte jeg. Han skjønte ikke det heller, han ringte på igjen. Da begynte det å ulme såpass at jeg valgte å gå til aksjon. Jeg akselererte ut av senga, rimelig klar for å fortelle vedkommende akkurat hva jeg mente om å ringe på døra gjentatte ganger til en turnusarbeidende politimann tidlig på formiddagen. Idet jeg satte beina på gulvet merket jeg at ting ikke var helt som normalt. Jeg lot meg ikke affisere av det umiddelbart, jeg var jo lynende forbanna. Jeg gikk et par skritt før jeg oppdaga at jeg vassa i vann på soverommet. Man er liksom ikke helt på nett etter bare et par timer i bingen etter nattevakt, og jeg fortsatte derfor ufortrødent ut i gangen mens jeg vurderte hvilke ukvemsord jeg skulle bruke. Ute i gangen hadde hjernecella rukket å skjønne at jeg faktisk vassa i vann inne i mitt eget hus. Noe fortumla fikk jeg åpnet utgangsdøra. Der stod naboen. Kliss våt i regnet som bøtta ned. «Hallå….!» kun iført bokser med vann til anklene, er du liksom ikke helt klar for besøk. Jeg var likevel ikke så forbanna som jeg hadde tenkt å være. behov for det. Hun kunne ikke si noe om dette ble dekket av forsikring der og da. Jeg skulle ta ny kontakt med selskapet på mandag. «Det er kommet vann inn til deg også, ja» konstaterte han tørt. Det gjorde jeg, litt bekymra. Hadde jo hørt en del historier om den bransjen. Forventa egentlig ikke så mye hjelp. Jeg ble tildelt en saksbehandler, Lene Ranheim. Først ble det organisert med takstmann. Han dukka opp hjemme hos meg dagen etter. Den personen skal ikke inn i mitt hus igjen, så enkelt er det. Dette er avklart med selskapet. Etter hans besøk hadde skuldrene heva seg betraktelig igjen. - Dette skulle bli skikkelig dyrt, og forsikringa kunne jeg nok bare glemme, var hans melding. Hans forslag til løsning ville mest sannsynlig ødelagt huset fullstendig. «Ja…» «Skal du ha en kopp kaffe eller….?, skal bare tappe ut vannet av gangen og soverommet først…» Det ble ikke mer soving den dagen, men mange telefoner til kommune, forsikring og skadeservice-firmaer. Jeg er forsikret gjennom PF Forsikring, og dette innlegget handler egentlig om hvordan jeg ble møtt av forsikringsselskapet. Det var helg, så kontoret var ikke åpent. Etter hvert fant jeg frem til et akuttnummer. Kan være smart å ha lagra det på telefon. Jeg hadde det ikke. Dama som svarte var veldig hyggelig. Skuldrene senka seg to-tre hakk. Jeg fikk beskjed om at dette skulle ordne seg og at jeg kunne ta inn på hotell, hvis det var Noe fortvila tok jeg kontakt med PF Forsikring igjen. De neste dagene var det mye frem og tilbake med forsikring og takstmann. Kort oppsummert kan vi vel si at PF Forsikring jobbet med meg, ikke mot meg. Ranheim var alltid hyggelig og tilgjengelig på telefon. Det er viktig når S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_38-43.indd 41 XXX Om PF forsikring, over svømmelse og penger og sånn POLITIFORUM 41 07.09.2007 0:00:23 Uhr XXX debatt du står i en krise som kan gi privatøkonomien en alvorlig knekk. Vi tjener jo saktens svært godt i politiet, men når vi kommer opp i 100 000 kroners utgifter, sånn over helga, kan selv et spenstig statlig lønnstrinn bli noe snaut. hadde vært i naboleiligheten. Løsningen hans var langt dyrere, men PF Forsikring valgte likevel å bruke den. Kontakten med PF Forsikring var hele veien udelt positiv. Forsikringsoppgjøret kom på konto når det skulle. Jeg tror nok at PF Forsikring kunne snodd seg unna dette oppgjøret, men det gjorde de ikke snev av forsøk på. Beskjeden var kort og enkel: Dette dekker vi. Det skal utbedres på best mulig måte, uansett hva det koster. Ferdig med det. Som nevnt hadde den første taksmannen kommet med et forslag til utbedring som slett ikke var bra. PF Forsikring tok da kontakt med takstmannen som Jeg skriver dette fordi jeg ønsker å uttrykke takknemlighet til PF Forsikring for den jobben de har gjort. Oppgjøret mitt er avslutta for lenge siden, innlegget er altså ikke forsøk på «bestikkelse» for et bedre forsikringsoppgjør. Jeg gjør det også fordi jeg ønsker å fortelle våre medlemmer at vi har et tilbud om forsikring som er svært billig. Jeg har sjekket mange selskap, men ingen kan konkurrere på pris. I hvert fall ikke for meg. Det er den ene siden av saken. Men, viktigst av alt: Det er et forsikringskontor som har evne til å stille opp på en meget seriøs og god måte når ulykken først er ute. Mitt råd er: Ta kontakt med PF Forsikring og la dem gi deg et tilbud. Jeg tror ikke du vil angre på det, definitivt ikke den dagen uhellet er ute. Nils Jørgen Stamland ER RETTSSIKKERHETEN BARE TOMME ORD? OBJEKTIVITETSPRINSIPPET ble brutt flere ganger fra politi- og påtalemyndighets side i Fritz Moen-saken konstaterte granskingsutvalget. Utvalget mener at noe av det viktigste man kan lære av saken, er at tvil skal komme tiltalte til gode og at justismord kan skje igjen. Den tidligere politimannen Atle Løberg ved Sør-Trøndelag politidistrikt sto frem i Politiforum nr. 6/7, for 2007, der det ble redegjort noe for den mangel på objektivitet som ble ham tildel både i politietterforskningen, i tingretten og i lagmannsretten. Selv mener han med bestemthet seg uskyldig dømt i rettsapparatet, og som en følge av det, urettmessig fradømt sin stilling i politiet. Politiinspektør John Bjøraas ved NordTrøndelag politidistrikt, som aktorerte saken mot Løberg både i tingrett og i lagmannsrett, uttalte i samme utgave av Politiforum, at politimannen ble behandlet som enhver annen borger, helt normalt. Det er skremmende hvis alle borgere blir behandlet like subjektivt, Bjøraas!!! etterforskningen har skjedd etter objektivitetsprinsippet før han aktorerer en sak. Er dette en tjenesteforsømmelse, uforstand / grov uforstand i tjenesten, eller skal vi nøye oss med å si at dette er da helt grei aktorering? til fordel for tiltalte. I dommen heter det: «Av særlig betydning for flertallets vurdering av fornærmedes karakter og troverdighet ,er imidlertid vitnet ……..». «Hun har i mange år vært fornærmedes venninne.» Tok politiinspektør John Bjøraas en råsjanse på å aktorere saken i håp om at «det kanskje kunne holde i retten», så er også dette utillatelig og uforenlig med etiske holdninger i strafferettspleien. Nå «holdt» riktignok den subjektive etterforskningen takket være dommernes, etter min mening, lemfeldige omgang med bevisene. De to fagdommerne Jon Kapelrud og Helge Olav Fugelsøy i lagmannsretten frifant Løberg, idet de mente bevisene ikke holdt. Det ble dissensdom 2/5. ( fire lekdommere ble med hoveddommer Ole Johan Lund). Man kan stille seg spørsmål om bestevenninnens uniformsbruk var utilbørlig i en slik situasjon og at den var et bevisst trekk for å forsterke sitt vitneprov, og kunne være utslagsgivende i domfellelsen. Når en vet at kravet til skyld skal være «ut over enhver rimelig tvil», at «tvil skal komme tiltalte til gode» og at prinsippet om at det er «bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt», skal være tilstede, blir denne dommen påfallende. Med hvilken objektivitet og troverdighet fremstår tingrettsdommer Knut Almaas, når han i dommen uttaler, som om han var en fagmann i psykiatri, at tiltalte var i besittelse av «de klassiske karakteristika for en mann som kan være voldelig ovenfor partneren innenfor hjemmets fire vegger, men utad fremstå snill….»? Det Bjøraas da visste var at ingen av politimannens vitner ble avhørt før domstolebehandlingen, slik politiet har plikt til i h.h.t. Str.pl. § 226. Tiltalte måtte selv søke å finne vitner som kunne stå frem i tingrett og lagmannsrett. Med hvilken objektivitet og troverdighet fremstår domsavsigelsen i lagmannsret ten, som kun hefter seg med og omhand ler fornærmedes vitner i dommen og ikke tiltaltes? Bjøraas visste m.a.o. at OBJEKTIVITET SPRINSIPPET ikke var fulgt i etterforskningen og Bjøraas visste at han som aktor har plikt til å forvisse seg om at Fornærmedes bestevenninne, som har en lederstilling i politiet, opptrådte i full politiuniform og skygget helt for de to sivilkledde polititjenestefolk som vitnet 42 POLITIFORUM pf_38-43.indd 42 Alle i samfunnet vårt har krav på rettssikkerhet og objektiv behandling under politietterforskningen i en straffesak og påfølgende domstolebehandling. Atle Løberg har ikke fått sin rettssikkerhet ivaretatt, idet objektivitetsprinsippet har vært totalt fraværende! Er Atle Løberg «offer for en syk person som ønsker å ødelegge livet hans», som nabokvinnen og venninnen til fornærmede uttalte i nr 6/7 av Politiforum, hvis vitneprov ikke ble gjengitt i lagmannsrettsdommen? Får granskingsutvalget i Fritz Moen-saken rett:? Er vi vitne til et nytt justismord? Per Henrik Vognild, Oppdal, 20.08.07 S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 07.09.2007 0:00:35 Uhr EDB-KONSULENT MED MANGLENDE MARKEDSVERDI På landsmøtet i Langesund 2006 kom det påstand om at sivile har mulighet for å søke jobb utenfor etaten for å få bedre lønn og arbeidsforhold. Det er bare i vår etat man kan være politi, med politiutdannelsen man har gjennomført på politi(høg)skolen. Teorien passer godt på politiutdannede tjenestemenn, som får godt betalte jobber utenfor etaten. Dette er bra for lønnskampen! Mens EDB-konsulenter i politidistriktene blir faglig akterutseilt på sitt fagområde, hvor det forventes at vi er fremst i utviklingen. Vi er en gruppe sivile som har mistet sin «markedsverdi», fordi vi har vært ansatt i politiet i for mange år uten muligheter for faglig utvikling. Et eksempel er en EDB-konsulent som har vært ansatt i politiet nylig søkte på tilsvarende stilling i to andre politidistrikt. Vedkommende ble ikke funnet interessant, tross 3 års ingeniør utdanning og 8 års ansiennitet fra politiet. Dette skjer i ett arbeidsmarked med generell mangel på arbeidskraft. Andre søkere har nyere og mer oppdatert utdanning og erfaring. Når vi er uinteressante i egen etat, hvem er da interessert i oss utenfor etaten? De fleste EDB-konsulenter i politiet har tre til seks års fagutdanning og forventer å bruke sin utdanning i den jobben man er ansatt i. Arbeidsgiver forventer at EDBkonsulentene er oppdatert på den teknologiske utvikling, og i stand til å sette seg inn i nye systemer til enhver tid. Men hvordan klarer man det, når arbeidsgiver ikke er villig til å gi opplæring og ansvar til sine egne EDB-konsulenter. Det har ikke vært noen form for organisert opplæring av EDB-stabsledd som jeg er kjent med siden 1998. Politiets Datatjeneste avholdte tidligere årlige møter for EDB-stabsledd. I 2005 ble møtet lagt sammen med sambandsansvarlige. Den gang måtte flere EDB-konsulenter unnlate å delta, fordi politidistriktene bare har mulighet til å møte med to deltakere. I 2006 ble det lagt opp til et ”show” med alle Politiets data- og materielltjeneste’s områder i Stavern beregnet for adminis- trasjonssjefer, innkjøpsansvarlig og IKTansvarlige. Jeg vil egentlig forvente at flere distrikt ikke føler behov for å sende EDB-stabsledd til Stavern, som er vår eneste mulighet for å holde seg oppdatert om det som skjer og skal skje innen vårt fagområde. Flere av oss EDB-konsulenter ser etter alternative karrieremuligheter. Mitt spørsmål er; er det riktig at gruppen som drifter og er ansvarlige for EDBsystemene i politidistriktene, ikke skal ha faglig påfyll? Det er faktisk ett stort og viktig fagfelt, også for politiet. Hvis det er korrekt, hvor får man da erstatning for tapt utdanning og markedsverdi? Kim Toft EDB-konsulent og medlem av sivilutvalget i PF Studium i Krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke Frittstående moduler Modul 1: Grunnmodul , 20 studiepoeng, deltidsstudium Søknadsfrist 15.okt. 2007 4 samlinger á 3 dager med oppstart nov. 2007. Betalingsstudium, samlingssted er Rena. Modul 2: Internasjonalt perspektiv, 20 studiepoeng deltidsstudium Søknadsfrist 15.okt.2007. 4 samlinger á 3 dager med oppstart nov. 2007. Betalingsstudium, samlingssted er Rena. Målgruppe: personer som har beredskap som et ansvarsområde i sitt arbeid; brannvesen, politi, ambulanse, Forsvaret, Sivilforsvaret, hjelpeorganisasjoner, journalister samt statlige, kommunale og private virksomheter Nærmere opplysninger om studiet og søknadsskjema fås ved henvendelse til: http://www.osir.hihm.no/krise.htm Anita Nordengen tlf. 62430436 e-mail: [email protected] S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_38-43.indd 43 POLITIFORUM 43 07.09.2007 0:00:53 Uhr ARNE MEINAR 2008-budsjettet – politiet sin tur Statsbudsjettet 2007 var eit godt budsjett for kriminalomsorga, og det er bra for den totale kampen mot kriminalitet, difor var PF tydeleg på at me støtta eit løft for kriminalomsorga. Ikkje minst er fokuset på innhaldet i soninga viktig for å redusera faren for tilbakefall. PF var lika tydeleg på dei store uløyste utfordringane i politiet, ikkje minst for å hindra kriminalitet, og på den måten redusera presset mot kriminalomsorga i framtida. til, difor MÅ justisministaren få på plass nye lokaler til Politihøgskule og operativt treningssenter i Oslo. Det er no den viktigaste jobben i høve til framtidig politibemanning. Fleire sivile stillingar står også høgt på vår prioriteringslista. Me har behov for fleire grensekontrollørar, arrestforvararar og ikkje minst ulike kategoriar kontorstillingar på lensmannskontor og politistasjonar. Årdal lensmannskontor har synt at det lønar seg å engasjera heile lokalsamfunnet i kampen mot kriminalitet. Dei kan stå som eit fyrtårn og til inspirasjon for resten av politi Noreg når det gjeld breidda i det førebyggjande arbeidet. Dei kan og syna til gode resultat. Den registrerte kriminaliteten er halvert på 10 år, men endå viktigare – lokalsamfunnet er stolte av sitt lensmannskontor. Dette døme må også gje inspirasjon til justisministaren og heile Justiskomiteen til å satsa endå meir på førebyggjande arbeid. Og då meinar eg ikkje verbalt (for der har me fått nok). Det må no stillingar og pengar inn på dette nedprioriterte arbeidsområdet. Me forventar at Regjeringa tek ansvaret for kostnaden med Nødnett/SAMPOL. Eg tenkjer både på investeringar i utstyr som no vert pålagt distrikta å kjøpa, og ikkje minst driftsutgifter. PHS MÅ HA NYE LOKALER Når PF i fjor la inn sine forventningar mot eit godt 2008-budsjett, var regjeringspartia sine talspersonar i Justiskomiteen og ikkje minst justisministaren tydelege på at i 2008 vert det «politiet sitt år». Løftet i høve til Soria-Moria-erklæringa må takast, og det må me sjå i 2008. Signalet på revidert nasjonalbudsjett tolka eg positivt. Friske pengar til drift både til Oslo og resten av landet var bra. Det aller viktigaste er nå å satsa vidare på årets nivå på Politihøgskule-opptaket. Eigentleg burde det vore på 600 studentar i 2008, men det er det ikkje kapasitet 44 POLITIFORUM pf_44-45.indd 44 sin «analyse» av situasjonen. Eg undrar meg over at ikkje fleire (særleg politikarane) tek inn over seg at dette kun er ein konsekvens av at Stortinget har vedteke Arbeidsmiljølova (AML). Då kan ein ikkje stilla seg uforståande til konsekvensane i politiet. ATB for politiet har betydelege unntak frå Arbeidsmiljølova. Om me kan/vil vidareføra disse unntaka ved reforhandlinga rundt årsskifte er langt frå sikkart. Dersom politiet skal fylgja AML som Stortinget har vedteke for alle arbeidstakarane i dette landet, kan me verkeleg snakka om konsekvensar for publikum. Det er på tide at politikarane tek ansvaret for eigne vedtak, og syt for at etatane kan leva opp til det som er «Om me vil vidareføre disse unntaka ved reforhandlinga rundt årsskiftet er langt frå sikkert.» DNA-satsinga ser PF fram til, det kan verta eit godt løft i kampen mot kriminalitet, men om ikkje Regjeringa fullfinansierar alle sider ved satsinga, kan ein leggja bort planane med ein gong. Det siste etaten treng no er politiske prestisje prosjekt som ikkje vert fullfinansiert, for då vert det eit dobbelt mageplask (for etaten og publikum). Fredag 5.oktober får me svaret på om lovnadane frå i fjor og Soria Moria er verdt noko… vedteke. Hovudproblemet vårt ligg i politiske synder over fire år. Tre år frå justisministar Hanne Harlem og eit år frå justisministar Dørum. Dei hadde fleire år med allt for låge opptak til PHS. Dette ser me no konsekvensane av. Det mangla ikkje på advarslar til det politiske miljøet frå PF. Difor må det politiske miljøet no i fellesskap ta ansvaret for konsekvensane av at AML sine reglar om 11 timer friperiode også skal gjelda for politiet. Ein kan ikkje skulda på POD og organisasjonane som kun har fulgt opp lova. Nye arbeidstidsbestemmelsar (ATB) i politiet har fått mykje merksemd i sommar, både innad i etaten, men ikkje minst i media. Også ein del politikarar har nytta «agurk-tida» til å koma med S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 07.09.2007 0:01:37 Uhr vi gratulerer Jubilanter i oktober 60 60 60 50 50 50 50 50 50 50 Hjelmtvedt Arne 10.10.1947 Direkte medlemmer Kvam Bjørgunn Bakkejord 13.10.1947 Nord-Trøndelag Johansen Lis Veise 02.10.1947 Østfold Refsland Stein Arne 08.10.1957 Oslo Politiforening Johansen Ole Johnny 14.10.1957 Oslo Politiforening Svensson Gunnar Valentin 19.10.1957 Oslo Politiforening Rikoll Gro Petersen 20.10.1957 Oslo Politiforening Fjeld Bente 02.10.1957 KRIPOS` Forening Henriksen Jan 09.10.1957 KRIPOS` Forening Miøen Ole Morten 02.10.1957 Asker og Bærum 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 Lund Svein Ragnar 04.10.1957 Østfold Thomasrud Per Ivar 22.10.1957 Østfold Sagstuen Vidar 10.10.1957 Hedmark With Jan Eirik 11.10.1957 Gudbrandsdal Gjedrem Arne 23.10.1957 Vestoppland Fjeldly Kåre 27.10.1957 Nordre Buskerud Lien Unni Lise 15.10.1957 Telemark Ommundsen Atle O 28.10.1957 Rogaland Strømsvåg Rune 14.10.1957 Agder Johnsen Anne Hilde 15.10.1957 Agder 50 Ugland Martin T. 30.10.1957 Agder 50 Bjørnethun Frode 02.10.1957 Hordaland 50 Bendiksen Marit 03.10.1957 Hordaland 50 Hollekim Rune 12.10.1957 Haugaland og Sunnhordland 50 Sandik Anne-Britt Nerland 28.10.1957 Sunnmøre 50 Henriksen Berit 02.10.1957 Hålogaland 50 Evjen Edmund 04.10.1957 Helgeland 50 Amundsen Trond 09.10.1957 Troms 50 Haga Jørn 03.10.1957 Øst-Finnmark S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_44-45.indd 45 POLITIFORUM 45 07.09.2007 0:04:44 Uhr POLITIJUSS En sak om uhjemlet visitasjon og nødverge Jens-Ove Hagen § 326 for sin voldsutøvelse og motstand mot politiets tjenestehandling. Advokat DEN RETTSLIGE VURDERINGEN Det er nylig avsagt en Høyesterettsdom som kan ha interesse både i undervisningsøyemed og for politiets daglige virke. Høyesterett kom til at politiets visitasjon av en person i hans hjem var uhjemlet, men at vedkommende ikke kunne frifinnes på grunn av nødverge for de etterfølgende voldshandlinger som ble utført for å hindre politiets arbeid. To polititjenestemenn fikk i oppdrag å innhente opplysninger om personalia til en person som var blitt politianmeldt for diverse voldshandlinger. Vedkommende ble oppsøkt på sin bopel og de ble sluppet inn i boligen. Tjenestemennene forklarte hvorfor de var der. Mannen var aggressiv og hissig. Han var lite villig til å oppgi navnet sitt og nektet på politiets forespørsel å legitimere seg. Det utviklet seg en diskusjon, hvorunder politiet blant annet sa at den anmeldte kunne bli visitert, om nødvendig med makt. Han satte seg ned på en divan hvoretter en av tjenestemennene forsøkte å gripe lommeboken i lommen hans, samtidig som den visiterte slo tjenestemannens hånd bort. Den fysiske motstand mot politiet eskalerte og det endte med at den anmeldte og en annen person i leiligheten ble tiltalt for overtredelse av straffelovens § 127 og 46 POLITIFORUM pf_46-47.indd 46 Begge de tiltalte ble domfelt i tingretten og lagmannsretten. I lagmannsretten var det dissens om lovligheten av politiets visitasjon, idet et mindretall på én fagdommer og to legdommere mente at visitasjonen var uhjemlet. Anken til Høyesterett gjaldt spørsmålet om politiet hadde gjennomført en lovlig visitasjon. Dernest var spørsmålet om en uhjemlet visitasjon kunne møtes med voldelig motstand under dekke nødverge, og således føre til frifinnelse for de domfelte. LOVLIG VISITASJON? Politiloven § 10 har følgende innhold: §10. Etterfølgende visitasjon m.v. Politiet kan foreta visitasjon for å bringe en persons identitet på det rene, hvis personen nekter å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet ber om det, eller det er grunn til mistanke om at den oppgitte identitet er vedkommende selv eller andre. Hvis den innbraktes tilstand eller forholdene i arresten tilsier det, kan vedkommende også fratas penger og andre gjenstander, slik at de ikke blir ødelagt eller kommer bort. Politiet kan ta i forvaring gjenstander som nevnt i annet og tredje ledd. Gjenstandene skal tilbakeleveres når formålet med forvaringen opphører, hvis ikke gjenstandene kan beslaglegges med hjemmel i lov. Politiloven § 8 nr. 3 lyder slik: §8. Innbringelse Politiet kan innbringe til politistasjon, lensmannskontor eller annet lokale som benyttes under polititjenesten den som ikke oppgir navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet forlanger det, eller som gir opplysninger herom som det er grunn til å tvile på riktigheten av. Aktor og forsvarer i Høyesterett var enige om at politiloven § 10, jfr. § 8 nr. «I paragrafen lovfestes den adgang politiet har etter generalfullmakten til å foreta visitasjon av personer» falsk. Visitasjon for å fastslå identitet kan også foretas etter §12 siste ledd. Politiet kan visitere enhver som fjernes, anholdes eller innbringes for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander. Personer som settes i arrest, kan fratas alle gjenstander som er egnet til å skade 3 ikke ga hjemmel for visitasjon i et tilfelle som det foreliggende. Dette sluttet Høyesterett seg til. Plasshensyn hindrer meg i gå detaljert inn i begrunnelsen for dette syn. Stikkordsmessig nevnes det at Høyesterett fremhever at § 10 regulerer retten til S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 07.09.2007 0:05:26 Uhr FOLKESTAD I krysspress Alt for ofte ser vi døme på diskriminering og rasisme i det norske samfunnet.Alt for ofte ser vi også døme på at enkeltsituasjonar fører til at heile grupper blir stempla både som mobbarar og rasistar. Politiet har stått midt i denne krysselden den siste tida. Utgangspunktet har vore svært tragiske saker, der helse har stått på spel og liv har gått tapt. Eit skarpt søkelys på slike saker er nødvendig for at det norske politikorpset framleis skal vere blant dei fremste i verda, og vere i toppsjiktet når det gjeld tillit. Det pleier å vere gode grunnar til at politiet grip inn. Årsaka til at politiet handlar ligg som oftast i andre sine handlingar. Likevel kan det sjølvsagt vurderast og handlast feil – også av politiet. etterfølgende visitasjon, og at visitasjon etter denne bestemmelse «ikke er et selvstendig ordensmessig virkemiddel», slik at en visitasjon etter denne bestemmelsen må knytte seg til et foranstående inngrep. Høyesterett sier videre at § 8, 1. hjemler innbringelse til politistasjon og lignende av den som ikke oppgir navn osv, og at det i etterkant kan skje en visitasjon. Men bestemmelsen gir ikke hjemmel for å kontrollere en persons identitet i vedkommendes hjem. Aktor gjorde derimot gjeldende at visitasjonen er hjemlet i politiets generalfullmakt, jfr. politilovens § 6,4. ledd som lyder slik: Men det blir problematisk når debatten blir dominert av enkeltpersonar og grupper som ikkje har forståing for politiet sitt arbeid, og som ofte framstår som politifordømmande i utgangspunktet. Når desse prøver å stemple heile politikorpset på grunn av enkeltepisodar, er det faktisk diskriminering av ei heil yrkesgruppe. Vi ber alle med oss erfaringar og haldningar, og knapt nokon kan seie seg fri for fordommar. Systematiske fordommar gir grunnlag for rasisme. Det er velkjent at dersom ein hyppig er i miljø som svarar til eigne forventningar og fordommar, vil desse kunne få ekstra godt fotfeste. Og i gitte situasjonar vil mange av oss kunne både tenke og handle rasistisk. Dessverre. Dette viser behovet for førebygging, bevisstgjering og disiplinering både individuelt og kollektivt. «Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig». Det spørsmål som ble reist i saken, er om den ulovfestede generalfullmakt ga en mer vidtgående visitasjonsadgang enn den som følger av politilovens § 10, jfr. § 8. Høyesterett fant at så ikke var tilfellet, og viste til politilovens forarbeider med merknad til § 10: «I paragrafen lovfestes den adgang politiet har etter generalfullmakten til å foreta visitasjon av personer». I dette ligger altså en begrensing, slik at det ikke finnes noen øvrig hjemmel for visitasjon utover § 10. Helsetilsynet i Oslo sin rapport om ambulansesaka frå Sofienbergparken må vere ein vekkjar. Ikkje berre for leiinga ved Ullevål sjukehus, som refleksaktig valde forsvars- og bortforklaringsstrategien, og står avkledd att. Men når fylkeslegen omtalar hendinga som «klart diskriminerende oppførsel og som kan forstås med rasistiske overtoner», må det vere ein vekkjar for oss alle og for «det norske». Yrkesgrupper som arbeider med og for folk er ekstra utsette. Dei står i eit evig krysspress av forventningar. Men dei har også eit ekstra ansvar for å takle dette, og for å ivareta likeverd. Eit ansvar Unios medlemsgrupper vil ha og skal ta. linger, jfr. straffelovens § 48. Høyesterett bemerket at det i juridisk teori og praksis er lagt til grunn at nødvergerett overfor offentlige tjenestehandlinger bare kan anerkjennes i sterkt begrenset utstrekning. Det ble vist til en Høyesterettsdom fra 1979 der det uttales at en eventuell feiltakelse fra politiet i faktisk eller rettslig henseende ikke kan gi adgang til nødverge mot en pågripelse fra politiets side, med mindre denne fremstår som et «klart overgrep». Høyesterett uttalte at selv om visitasjonen i nærværende sak var ulovhjemlet, berettiget ikke dette de tiltalte til å foreta etterfølgende voldshandlinger som nødvergehandlinger. NØDVERGE? Forsvareren anførte at voldshandlingene måtte være straffrie som nødvergehandS E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_46-47.indd 47 POLITIFORUM 47 07.09.2007 0:05:55 Uhr PFFu Purken «Tullen i Sverige vil ta fyllekjørere. Snart vil vel også de norske kollegene gjøre det samme. For noe Tull!» Dyster statistikk Etter denne nyheten er det INGEN andre promille-tall som kan kalles dystre!! Husk det, alle operasjonsledere! ”Dystert” er KUN når ALLE kontrollerte blåser rødt!! (Aftenposten) PFFU – utvalget som slår tilbake mot tøys, vissvass og vås om politiet i mediene.tips PFFu slik: a) Klipp ut tøyset og send det til Politiforum, storgata 32, 0132 Oslo. B) scann vissvasset og send det som jpg-fil til [email protected]. Hvis du finner vås om politiet på nettet (sjansen er stor!) må du kopiere nettsida og scanne det aktuelle tullet du vil dele med våre lesere. Råkjøring fikk konsekvenser Norsk er noe dritt. Det har vi GJENTATTE ganger tatt opp i denne spalte, uten at vi har fått nødvendig gehør for det! Her ser du hva slags følger det kan få om du tar lappen fra ei dame! (finn.no) Fra nå av: «Ingen kommentar»! Politiet jubler over at avisredaktørene ENDELIG har skjønt at saker som risikerer å havne i retten, IKKE skal kommenteres! Det tok sin tid, men takk skal du ha! (Aftenposten) Kul ku i ku-peen I mangel på lastebil, gjør ku-peen samme nytte, tenkte denne bilføreren og stappa Dagros inn i stasjonsvogna. Men med Dagros rautende i baksetet, ble bilen bokstavelig talt veldig baktung. Og når biler er baktunge, øker som kjent risikoen for møøøteulykker… 48 POLITIFORUM pf_48-49.indd 48 RUTETID S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 07-09-07 00:27:21 utenlandsnytt Noen ganger lønner det seg å legge seg flat ts e i t i l Po jeve sk den ver For noen år siden gjennomførte jeg en større ransøvelse for ca. 30 personer i en større bank i Drammen sentrum. Selve øvelsen gikk greit, og etterpå demonstrerte jeg diverse våpen som ransmenn ofte bruker, blant annet en øvelseshåndgranat som var malt grønn. Dette relatert til et ran som nylig var gjennomført mot et apotek i Oslo hvor nettopp en håndgranat var benyttet. Jeg var sikker på at jeg hadde fjernet tennsatsen på denne øvingsgranaten tidligere. Så jeg fjernet splinten og la granaten på gulvet. Deretter forklarte jeg bankfolkene hva som ville skje om noen sekunder. Tabben var at jeg tok granaten opp i hånden sekundet før øvingssmellet gikk av. Flammen slo ut gjennom hullet i bunnen av granaten. På sin vei brannt stikkflammen hull i genserens maveregion. I tillegg fjernet flammen det meste av hår oppover mot halsen og trimmet også barten. Andre konsekvenser var at brannalarmen ble utløst og bankfolkene gav noen hyl og skrik. Kjapt jeg fikk slokket brannen på meg selv. Deretter fikk jeg avstilt alarmen og beroliget bankfolkene, flere trodde at dette var en del av opplegget. Dette var selvsagt flaut og noe smertefullt. Men mest vondt gjorde det i æren. Jeg hadde ingen annen utvei enn å være ærlig overfor kollegaer, og jeg forklarte hva som hadde skjedd tilbake på politistasjonen. Og det var ingen annen utvei enn litt profesjonell mobbing. På julebordet fikk jeg tildelt årets boktittel. Tittel «Granatmannen»! I ettertid skal jeg innrømme at brannsårarret på maven ikke er det første som blir vist frem når de store guttene mimrer om sine arr og tidligere meritter…. Av: Tor Stein Hagen, Søndre Buskerud politidistrikt Stafettpinnen sender jeg videre til Arne Guddal, operativ, innsatsleder i SBPD, som er et oppkomme av fete historier. Ved Stig Kolstad Norwegian burglar arrested after falling asleep at work For første gang våger vi oss på en engelsk tittel, benyttet i International Herald Tribune. Det er, skriver avisen på nett, nødvendig å holde seg våken hvis du er nattarbeider. Etter en hard natt på jobben i Haugesund, en «jobb» som gikk ut på å robbe hus for verdier, tok en 42-åring seg inn i en bil. Han stablet tjuvgodset inn i bilen, men før han rakk å dra av gårde med bil og stæsj, sovnet han bak rattet. Avisen har fått sin nyhet fra Assosiated Press, og byrået skriver at Haugesunds-politiet nekter å navngi kjeltringen. Aviser ”over there” er nemlig bortskjemte med det. Operasjonsleder Harald Aase ved Haugaland og Sunnhordland pd får gleden av å bli sitert på engelsk (også i Politiforum). Avisen skriver: “Aase said the lesson was clear. You mustn`t fall asleep on the job”. Aases råd gikk spissrotgang i verden. International Herald Tribune utgis av New York Times, trykkes i ni land, selges i 180 land og har et opplag på 1,1 millioner (hverdager) og 1,6 mill. på lørdager. Hvor mange som har lest saken på nett, vites dog ikke. Det vil ikke være fare for synet til den som utsettes for lysstrålene. Lyktene får nemlig en innebygd avstandsmåler som skal styre lysstyrken. Dette ifølge Technology Review. Ulempen? At mørke solbriller holder strålene unna. Og snur kjeltringen ryggen til, ja da må andre midler tas i bruk. Men de har vel en slags avart av politilovens § 6 der borte også, skulle vi anta. Søk på nettet Litauisk politi har kommet lenger enn kolleger i Norden til å søke etter stjålne kjøretøy. Til nå har det skapt hodebry for politiet i Norge å ringe kolleger i Litauen for å sjekke mulig stjåletmelding på et kontrollert kjøretøy. Få, om noen, har gode karakterer i litauisk. Men kriminelle som tror det er fritt fram å stjele bil i Litauen og kjøre rundt med den i Norge fra nå av, tar skammelig feil. Politiet kan nemlig gå på en hjemmeside på internett og taste inn registreringsnummeret for å sjekke litauisk ”elys”. Svaret kommer i løpet av sekunder. Like enkelt som det er genialt. Blir kvalm av politiet Du har sikkert hørt det før: At kjeltringen påberoper seg ubehag ved at du står på døra med blålapp. I USA øker faren for at kjeltringer blir kvalme av politiet, betydelig, fra 2010. Da regner utviklerne med at deres nye våpen i kampen mot flyktende kjeltringer kan få plass i politibeltet. Det nye ikke-dødelige våpenet vil være en lykt. Den vil ha ekstra sterke dioder som skal sende ut raske, blendende lyspulser som vil gi en slags psykofysisk effekt. Kort fortalt fremkalle ubehagelige brekninger. S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 pf_48-49.indd 49 POLITIFORUM 49 07-09-07 00:28:20 minneord Stian Elle Stian ble uteksaminert av Politiskolen i 1982 og jobbet de første årene på Grønland politistasjon i Oslo. Etter hvert dreide interessen seg mot etterforskning og i 1989 begynte Stian som etterforsker på voldsavsnittet, Oslo politikammer. I 1995 fikk han jobb ved taktisk etterforskeravdeling på Kripos. Stian reiste rundt med utrykningsteamet til Kripos, og har deltatt i etterforskningen av mange tunge kriminalsaker. Vår gode kollega og venn, Stian Elle, forlot oss, brått og uventet, søndag 5.8.07. Sorgen og savnet etter Stian har preget oss de siste ukene. Han hadde så mye å gi, både menneskelig og politifaglig. Stian kom til Karmøy i forbindelse med «Birgitte-saken», hvor han hadde en viktig rolle i bistanden til det lokale lensmannskontoret. Han knyttet både faglige og personlige bånd til distriktet i forbindelse med det langvarige etterforskningsoppholdet på Haugalandet. Det resulterte i at han i 2002 fikk seg jobb på Karmøy lensmannskontor. Etter noe tid som etterforsker på Karmøy lensmannskontor, valgte Stian en alternativ karrierevei. Han fikk godkjent politihund og begynte i hundetjenesten. Stian har siden vært en viktig brikke i hundemiljøet i vårt politidistrikt. Stian var en rollemodell for mange av sine kolleger. Perfeksjonist og grundig i sin utførelse av arbeidet. Stian hadde en behagelig og rolig fremferd og tok seg alltid tid til kolleger og andre rundt seg. Han var et tillitsvekkende og omsorgsfullt medmenneske og fokuserte alltid på livets positive sider. Stian brydde seg om sine omgivelser. Vi deler sorgen med Stians nærmeste, og lyser fred over hans minne. Reidar Gaupås, lensmann Bernt Norvalls, lokallagsleder Tatt for en annen Både minoriteter og politiet har et felles ansvar for å unngå misforståelser, hevdet forsker og forfatter Raghild Sollund. Tekst | John Mong NOVA forsker og forfatter Ragnhild Sollund påpekte under lanseringen av boken «Tatt for en annen» at globaliseringen og den internasjonale tilveksten av borgene fra andre land har gjort at samhandling mellom autoriteter som bl.a. politiet og minoriteter har tilspisset seg. Minoriteter og politiets ansatte har helt forskjellige oppfatninger av hvordan en oppfører seg mot hverandre som grupper. Manglende og til dels dårlig kommunikasjon og kulturforståelse synes å være en vesentlig årsak til at dette fungerer dårlig. Mange av Sollunds minoritetsinformanter har opplyst at de stoppes jevn og trutt p.g.a. hudfarge og etnisk tilhørighet. De opplever dette som stigmatiserende og nedverdigende. De som blir stoppet desidert mest av politiet er personer med annen hudfarge og etnisk bakgrunn, rus50 POLITIFORUM PF_50-51.indd 50 misbrukere og såkalte kjenninger av politiet. Synlig etnisk utseende og aktuell bil, kan synes som en vanlig brukt vurdering for stopp og sjekk. Hun opplyste også at forskningen har avdekket at politiet i en del tilfeller går vel høyt ut i møte med minoriteter, og at situasjonen eskalerer av den grunn. Hun opplyste ikke om inntrykket av om den hyppige stoppfrekvensen av minoriteter var korrigert for hvem som faktisk begikk lovbrudd. Sollund mente at begge parter har ansvaret for at dialogen og kommunikasjonen må bedres. Politiet for sin del må bli flinkere til å forklare hvorfor en person blir stoppet og hva som er hensikten med kontrollen er. - Vi må bli bedre til å fortelle hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, men et system med loggføring som Sollund foreslo innebærer et kolossalt merarbeid og gjør at enhver som blir stoppet kommer inn i politiets registre. Det har klare minussider, sa politidirektør Ingelin Killengreen under boklanseringen. Tatt for en annen Ragnhild Aslaug Sollund Gyldendal Akademisk 265 sider 325 kroner S E P T E M B E R 0 9|2 0 0 7 07.09.2007 0:25:46 Uhr MYE PÅ FARTEN OGSÅ I FRITIDEN? BARE VI FÅR HA LOGOEN VÅR PÅ KORTET DITT Som medlem i Politiets Fellesforbund får du 42 øre i rabatt pr. liter bensin og diesel (på pumpepris) og 20 % rabatt på bilvask. Kortet har ingen årsavgift. Med Esso MasterCard kan du handle varer og tjenester og få inntil 45 dagers rentefri kreditt. Kortet kan brukes på alle MasterCard brukersteder over hele verden. Du får rabatt på drivstoff og bilvask hos Esso og du betaler ingen årsavgift! Klikk deg til dine medlemsfordeler pa www.pf.no og last ned søknadsskjemaet. PF_50-51.indd 51 06.09.2007 8:23:01 Uhr Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Adresseendring sendes Ann May Olsen Epost: [email protected] Tel 23 16 31 00 B-BLAD v Superdekning til kaskopris Tegner du bilforsikring innen 31.10 får du superdekning til kaskopris. Ring oss på 23 16 31 00, så tar vi en gjennomgang av dine forsikringer – dette kan du spare mye på! kurranse ! s p g n n vi Stor kon inn på Klikk deg o tiforum.n www.poli Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no Ann_pfforsikring.indd 1 pf_52.indd 52 05.09.2007 05.09.2007 13:37:46 17:42:42 Uhr Uhr
Benzer belgeler
sekretariats beretning 2010-2014 - Kongres 2014 - Dansk El
En ældre undersøgelse som forbundet har udgivet, viser også at tillidsrepræsentanter som
har en klub i firmaet bliver længere, og er mere
tilfredse med tillidshvervet.
Teamaet for dagen i 2012 var:...
